Flom i Akerselva. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no

Arealplanlegging, arealbruk og klima

Klimaet forventes å endre seg og bli varmere, våtere og villere. Klimaendringene er derfor en viktig premiss for planlegging og bruk av areal for å ivareta hensynet til sikkerhet, økonomiske verdier og naturens verdier.

Klimaendringer forventes å gi flere og større flommer, mer erosjon og større områder som er utsatt for ras. Et stigende havnivå vil være en utfordring i kystområdene og vil i tillegg forsterke flomfaren der elver renner ut i havet.

For å ivareta sikkerhet for liv og helse og å beskytte verdier kan det bli nødvendig å flytte bebyggelse og infrastruktur som veier, havner og kraftledninger til områder som ikke vil være utsatt for flom og ras. Alternativet kan være å tilpasse seg flere ekstreme situasjoner ved å gjennomføre omfattende fysiske sikringstiltak.

Behovet for å tilpasse bruken av arealet til klimaet virker å være størst langs vassdrag, i rasutsatte områder og kystnære områder som vil bli påvirket av et stigende havnivå. Erosjon og ras er ikke minst et problem langs mindre vassdrag; skader oppstår raskere og er vanskeligere å forutse enn i de store vassdragene.

Naturmiljøet er sårbart

Klimaendringer er sammen med nedbygging og oppstykking av leveområder den viktigste trusselen mot naturmangfoldet. For å minske tapet av naturmangfold framstår spesielt to faktorer som viktig. Den første er å ivareta naturmiljøet i dag. Sunne økosystemer er bedre rustet til å stå i mot klimaendringer enn økosystemer som er skadet. Sannsynligheten for at store bestander på mange lokaliteter skal dø ut er mindre enn at små bestander skal forsvinne.

Faktor to er at naturmiljøet må ha tilgang til arealer for å tilpasse seg. En art eller naturtype kan eksempelvis tilpasse seg et varmere klima ved å flytte høyere eller å flytte lengre nordover. For å greie å flytte må artene både ha et sted å flytte til og spredningskorridorer å flytte langs. Det betyr at vi må hindre inngrep i og oppstykking av slike arealer.

Mange arter og naturtyper vil imidlertid ikke kunne tilpasse seg så raske klimaendringer som forventes framover; det er derfor avgjørende å arbeide for å redusere de menneskeskapte klimaendringene. En økosystembasert forvaltning vil kunne redusere sårbarheten og kan bidra til å øke naturens tilpasningsevne.

Bosted og arbeidsplass er viktig

Lokalisering av boliger og arbeidsplasser utgjør en sentral del av den kommunale klima- og energiplanleggingen. Hvor og hvordan vi bor og arbeider er viktig for bruk av energi og utslipp av klimagasser, for eksempel i forhold til arbeidsreiser og fritidsaktiviteter.

Effektiv bruk av arealer og fortetting med kvalitet framstår som et av de viktige tiltakene for en klimavennlig tettstedsutvikling. Samtidig kan fortetting medføre press på grønnstrukturer og viktige områder for friluftsliv nært by og tettsteder.

Økt temperatur gir mer vekst

Økende temperaturer og lengre vekstsesong vil kunne gi muligheter for å introdusere nye jordbruksvekster og gjøre nye arealer mer egnet for oppdyrking. De samme prosessene vil medvirke til at skoggrensen hever seg og gjøre nye arealer attraktive for skogbruk. Arealer som er egnet for oppdyrking og reising av skog vil ofte også ha spesiell verdi for naturmangfoldet.

Globalt vil utvikling av fornybar energi som kan erstatte fossil energi være viktig for å redusere utslippet av klimagasser. Produksjon av fornybar energi som vannkraft, vindkraft og bioenergi krever omdisponering av store arealer. Det kan føre til store konflikter i forhold til naturmangfold, friluftsliv og landskap som vi ønsker å ta vare på.

Trues av nedbygging

Sammen med klimaendringene framstår nedbygging og oppstykking av leveområder som de største truslene mot naturmangfoldet. Framover vil det derfor bli en utfordring å legge til rette for planlegging og bruk av arealer, samtidig som vi ivaretar hensynet til sikkerhet, økonomiske verdier og naturens verdier i et endret klima.

Viktige effekter av klimaendringer knyttet til arealbruk:

  • Hehov for nye arealer til bebyggelse/infrastruktur, blant annet for å erstatte områder som er uegnet på grunn av flom, rasfare eller stigene havnivå.
  • Press på randsoner rundt byer tettsteder og ubebygde arealer i disse (blant annet grøntområder).
  • Behov for mer omfattende sikring av verdier i flom og rasutsatte områder.
  • Arealer som er viktige for naturmangfold, landskapsverdier og friluftsliv kan bli tatt i bruk til utbygging, landbruks- og energiproduksjon.

Mulige tilpasningstiltak innenfor arealforvaltningen:

  • Ha en langsiktig arealplanlegging og utvikling som ivaretar viktige miljøverdier.
  • Sikre arealer som gir muligheter for klimatilpasning.
  • Tilpasse fysiske sikringstiltak til miljøet (for eksempel flom- og erosjonssikring).
  • Redusere energiforbruket for å minske behovet for ny produksjon av energi.
  • Legge opp til areal- og transportmønster som fører til reduserte utslipp.