Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster, stigende havnivå. Dette vil ha store konsekvenser for natur og samfunn.
For å unngå skader og ulemper og utnytte mulighetene som følge av et endret klima må samfunnet tilpasses.
Miljødirektoratet skal sikre at samfunnet har et felles kunnskapsgrunnlag om klimaendringene. Dette skal legges til grunn for klimatilpasningsarbeidet.
Rapporten Klima i Norge 2100 som ble publisert høsten 2015 er en viktig del av dette kunnskapsgrunnlaget. Rapporten ble laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Norsk klimaservicesenter tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning. Med støtte fra Miljødirektoratet lager KSS blant annet klimaprofiler for forventede klimaendringer i hvert fylke.
Fylkesmennene er sentrale aktører i arbeidet med klimatilpasning i Norge, og fungerer som et bindeledd mellom sentrale myndigheter og kommunene i klimatilpasningsarbeidet.
Miljødirektoratet formidler informasjon om klimatilpasning. Viktige verktøy for kommunene, og andre aktører, er nettstedene Klimatilpasning.no og Miljøkommune.no . Nettstedene skal gjøre det enklere for kommunene å integrere klimatilpasning både i planlegging og utforming av konkrete tiltak.
Klimaendringene og økt fortetting i byene vil forsterke behovet for god overvannshåndtering i kommunene. Miljødirektoratet har ansvar for å ha oversikt over gjeldende regelverk, og bidrar i arbeidet med å tilrettelegge for bedre kunnskapsgrunnlag og rammebetingelser for overvannshåndtering.
Kunnskapsdeling mellom kommunene er viktig for å få til god klimatilpasning i kommunene. Miljødirektoratet og elleve bykommuner har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, etablert et nasjonalt klimatilpasningsnettverk.
I nettverket skal kommunene dele kunnskap og erfaringer, bidra til kompetanseheving om klimaendringer og tilpasning i egen region, og være med å utvikle klimatilpasningsarbeidet nasjonalt.