Utsikt over skogslandskapet vest for Femunden. Her ser en utover Kvernlia naturreservat som består av til dels svært gammel furuskog. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Verneformer

Vern av natur får ulike kategorier ut fra hva som skal vernes og hvor strengt vernet skal være. I Norge skiller vi mellom nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservat, biotopvernområder og marine verneområder.

Nasjonalparker

Nasjonalparker er store naturområder med særegne eller representative økosystemer. De kan også være landskap uten tyngre naturinngrep. Norge har nasjonalparker både på fastlandet og på Svalbard.

De store verneområdene sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet.

Landskapsvernområde

Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk.

Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder.

Naturreservater

Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven.

Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi.

Biotopvern

Et biotopvern beskytter leveområdet til bestemte dyrearter eller planter. De er økologiske funksjonsområder for en eller flere arter. Typiske funksjonsområder er: gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller parringsområder og yngleområder.

Marine verneområder

Marine verneområder opprettes for å beskytte marine verneverdier, eller slike verdier som er økologiske betingelser for arter som lever på land. Kriteriene for å opprette marine verneområder er felles med kriteriene for naturreservat.

I tillegg kan marine verneområder opprettes for å bevare særegne eller representative økosystemer uten tyngre naturinngrep. De kan også opprettes for å bevare økologiske funksjonsområder for en eller flere arter. Verneformålet kan gjelde enten sjøbunnen, vannsøylen eller overflaten, eller en kombinasjon av disse.

Andre former for vern

Tidligere ble det benyttet enda flere verneformer. Eksempler på dette er naturminner, områder hvor arter ble fredet og biotopvern etter viltloven. Disse er vedtatt etter naturvernloven (1970) og gjelder fortsatt. Ved eventuelle revisjoner av verneforskriftene, vil de bli vedtatt etter naturmangfoldloven (2009), og tilpasset de verneformene som gjelder der.

Tjenester og verktøy

Relaterte lenker