På tur i nasjonalparken. Foto: Kristin S. Karlsen

Om Seiland nasjonalpark

Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte fjell som stuper i havet. Seilands to isbreer er de nordligste i Skandinavia. Til å være så langt mot nord er deler av nasjonalparken forbløffende grønn og frodig. De steile kystfjellene er hekkeplass for en rik bestand av rovfugl.

Naturopplevelser

Opplevelsesverdien i Seiland nasjonalpark er høy, og det er flotte turmuligheter til fots eller med ski.

Nasjonalparken har et variert og spennende turterreng fra fjorder og steile kystfjell, til bjørkeskog og frodige høgstaudeenger nede i daler, via vannrike, varierte fjellområder til isbreer og høgfjell. De mest egna områdene for fotturer er Store Bekkarfjord, Bårdfjorden og Straumdalen. Har du utstyr er brevandring på Seilandsjøkelen å anbefale.

Fiskemulighetene er gode i de mange fjellvannene. Det er også gode muligheter for småviltjakt i nasjonalparken. Husk å kjøpe jakt- og fiskekort. Det er ikke tilrettelagt med merka stier og åpne hytter i nasjonalparken, og det er ingen veier inn til området. Sammen med det til dels bratte terrenget gjør dette at det er ekstra viktig å ha med godt turutstyr hvis du vil besøke nasjonalparken.

Dyr, planter og fugler

Seiland har en egenarta berggrunn med et betydelig innslag av svært næringsrike, såkalt ultrabasiske, bergarter. Her finner man også en stor bestand av ulike arter rovfugler.

Den rike berggrunnen finnes særlig i sør, der den sammen med det fuktige kystklimaet gir opphav til et variert og stedvis meget rikt og frodig planteliv.

I fjellområdene vokser sjeldne og kravfulle fjellplanter, som dvergarve, snøgress og stjernøyvalmue. Rundt bunnen av Store Bekkarfjord er fjellene irrgrønne av høyt gress nesten helt til topps, og framstår som et svært vakkert beitelandskap.

Enkelte steder, som i bunnen av Jøfjorden og Flaskefjorden, vokser svært frodig bjørkeskog med store bregner og urter. Havstrendene i nasjonalparken er oftest bratte og steinlendte, men artsrike strandenger finnes også, blant annet i Bårdfjord.
Rik rovfuglfauna

Seilands mange øde og bratte fjellområder med tallrike klipper mot sjøen, huser en stor bestand av ulike arter rovfugler. En rekke havørn hekker her sammen med kongeørn, jaktfalk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk.

Langs de mindre steile delene av kystlinja finnes kolonier med måker og terner, samt vadere, grågås, ærfugl og teist. Ved vann og vassdrag inne på øya hekker en del våtmarksfugl, blant annet storlom og smålom. Av pattedyr er oter, røyskatt og hare vanlige i nasjonalparken.

Landskap

Seiland er Finmarks nest største øy etter Sørøya. Øya er en østlig utpost av vårt alpine kystlandskap, med mange topper over 800 moh.

De to breene i Seiland nasjonalpark, Seilandsjøkelen og Nordmannsøkelen, er Skandinavias nordligste. Ingen andre steder i Skandinavia er det dannet breer i så lav høyde over havet. Landskapet på Seiland preges av en rekke større og mindre fjorder. De dype fjordene, Store Kufjord og Jøfjord, deler nesten øya i to. Det mest alpine terrenget i nasjonalparken ligger i vest, hvor en rekke bratte tinder stuper i havet.

Seilandsjøkelen er den største breen på Seiland. I brefronten sør for breen er det et vidstrakt platå med et karakteristisk, småkupert terreng.

Smeltevann fra breen samles i Melkelva. Landskapet er preget av forkastninger som gir vannene og elva en særegen vinkelform. Melkelva renner med stryk og fosser uberørt gjennom landskapet og ut i havet i Store Bekkarfjord.

Historie

I nasjonalparken er det funnet spor etter bosetting fra helt tilbake til steinalderen og jernalderen. Det også funnet spor etter fangstinnretninger.

Kartmateriale fra 1800-tallet viser at det den gang bodde folk nærmest i hver fjord på Seiland. I dag et er ingen fast bosetting i nasjonalparken, men du kan mange steder se rester etter bosetting ved sjøkanten i form av hustufter, båtstø og små engteiger.

Nasjonalparken er sommerbeite for tamrein, og du kan se reingjerder og anlegg som brukes i drifta, blant annet ved Lille Bekkarfjord. Det beiter også sau i deler av nasjonalparken, og det står et samlegjerde og ei gjeterhytte ved Store Bekkarfjord.

Relaterte lenker