Revesaksskarde. Foto: Ragnar Våga Pedersen

Om Øvre Pasvik nasjonalpark

Øvre Pasvik nasjonalpark er lite tilrettelagt for friluftsliv, men området er likevel fint til turer.

Når du planlegger turen din kan det være lurt å legge ruta langs de mange elvene, bekkene og vatna for å orientere deg lettere der det ikke er stier. Nasjonalparken er et flott område for fiske etter bl.a. gjedde, abbor, ørret, sik, harr og lake. Husk fiskekort.

Skogen med  tusen vann

Landskapet i Øvre Pasvik er flatt med bare noen få, lave, skogkledde åser. Det er to vassdrag i nasjonalparken og mange vann.

Det største vatnet i Øvre Pasvik er Ellenvatn som ligger i nordvest og som har utløp nordover.

Av de mindre vannene i sør er Parvatn og Skinnposevatn mer å regne som bukter i Ellenvatn, mens Grenseparvatn og Dagvatn henger sammen med de andre vannene via to korte bekker.

Ødevatn har utløp mot øst-sørøst og er en del av det andre vassdraget i nasjonalparken. Mellom Ødevatn og Ellenvatn er det flatt og myrlendt med tallrike småvann og større skogområder. Nasjonalparkens mest markante landskapsformasjon er Roudaguorra, eller Revsaksskaret, som ligger øst for steinfjellet og er en svær kløft med bratte sider og dype tjern i bunnen.

Klimatisk er Øvre Pasvik et typisk innlandsområde med kalde og tørre vintrer. Mesteparten av årsnedbøren på 300-400 millimeter faller i sommermånedene. Geologisk preges nasjonalparken av den lokale gneisen som gir et relativt næringsfattig jordsmonn ved forvitring.

Vandring langs vann

Øvre Pasvik domineres av den uberørte furuskogen med tallrike døde trær og nedfallstrær. Av større pattedyr finnes det mye elg, og også tamrein vinterstid. Bjørn yngler årlig i området.

Furua dekker over halvparten av nasjonalparken, mens det bare finnes én enkelt gran som står på vestsiden av Ødevatn. Bjørk er også tilstede i området som enkelttrær i furuskogen og langs bekkene der den gjerne danner skog sammen med litt or og osp.

Fordi landskapet er flatt og avrenninga liten dannes det lett myr i Øvre Pasvik. Tiltross for at floraen kan virke fattig ved første øyekast er det registrert 190 blomsterplanter i området.

En del av disse er karakteristiske taigaplanter som ikke finnes, eller er sjeldne, andre steder i Norge. Et typisk eksempel på en slik art er finmarkspors. Andre taigaarter er lappsoleie, blokkevier, brannmyrull og finnmarksstarr.

Østlige innslag fascinerer

Øvre Pasvik har en spesiell fuglefauna, der innslaget av østlige arter fascinerer mest. Lavskrika er forholdsvis vanlig, og med sitt tillitsfulle vesen er den ofte et hyggelig bekjentskap for turgåere i området. Konglebit og sidensvans er typiske representanter fra den sibirske fauna, men mer vanlige spurvefugler som rødstjert, lappmeis, svart-hvit fluesnapper og gråsisik finnes også.

Øvre Pasvik har få vadere, men småspove og grønnstilk liker seg godt. Sangsvanen er en karakterfugl, og hekker årlig i eller like ved parken. Trane, som tidligere var en typisk ødemarksfugl som oppholdt seg langt inne i parken, er nå blitt et vanlig syn også i nærheten av bebyggelsen.

Sædgåsa er en vanlig fugl i nasjonalparken selv om den er vanskelig å få øye på. Lappfiskanda er en sibirart som er sjelden i resten av Norge men alminnelig i Øvre Pasvik. Av rovfugler kan man blant annet treffe på fiskeørn og fjellvåk. Haukugla er alminnelig forekommende, og til dels også lappugle, selv om dette varierer fra år til år.

Rikt og spennende

Dyrelivet er rikt i Øvre Pasvik, med innslag av taigaarter som for eksempel lappspissmus. Hare og ekorn er vanlige i nasjonalparken, og også en rekke smågnagere. Blant annet er det sjeldne skoglemenet registrert.

Av større pattedyr finnes det mye elg, og også tamrein vinterstid. Bjørn yngler årlig i området, og Pasvikdalen har Norges tetteste bjørnebestand.

Ulv og jerv, sammen med den særegne mårhunden, er streifdyr i området. Mindre rovdyr som rødrev, røyskatt, mink og mår er det forholdsvis mye av i nasjonalparken, mens oteren er mer sjelden. Frosk og firfirsle kan man også treffe på, selv om de ikke er tallrike så langt nord. Det er mye gjedde og abbor i parken, mens ørreten er mindre utbredt. Av andre fiskearter i området kan nevnes sik, harr, ørekyt, lake og trepigget stingsild.

Mennesker siden tidlig steinalder

Funn viser at det har bodd mennesker i Pasvikdalen helt siden tidlig steinalder.

Fra ca 500 e.kr. og fram til slutten av 1800-tallet var det en samisk bosetning i området som etter hvert måtte vike for jord- og skogbrukssamfunnet. Jakt og fangst her inne har vært viktig for folket i dalen helt opp til vår egen tid. De gamle koiene vitner om dette, og også funn av dyregraver.

Relaterte lenker