Om Møysalen nasjonalpark

Møysalen nasjonalpark er en av landets minste nasjonalparker, bare 51,2 km2 og ligger på Hinnøya, Norges største øy. Området har likevel variert natur med markante alpine fjell, frodige løvskoglier, kulturmark med bebyggelse og fjorder som det knapt finnes maken til i Norge. Sentralt i nasjonalparken ligger fjellet Møysalen. Med sine 1262 moh, er fjellet det nest høyeste "øyfjellet" på Fastlands-Norge. Toppene ellers i området strekker seg opp mot tusen meter over havet.

Naturopplevelser

Møysalen nasjonalpark har en av de få lange fjordene i Nordland er så godt som fri for menneskelig påvirkning. Her kan du vandre i urørt landskap fra fjord til fjell.

Fjellvandring i slike kystfjell er en storslått opplevelse. Du kan gå på merka sti til Møysalen fra Nordbotn i Lonkanfjorden eller, fra Vestpollen i Øksfjorden. Denne turen byr på alt fra frodige lauvskoglier ved fjorden, dalbotner, isbre, ur, egger, flog og ikke minst et fantastisk utsyn fra toppen!

Snytindhytta ligger bare et par kilometer fra nasjonalparkgrensa i nord. Med flott utsikt mot Møysalen er dette et glimrende utgangspunkt for dagsturer i den østre delen av nasjonalparken til f.eks. Storsnytinden (996 moh.) og Nordtinden (883 moh.).

Du kan også vandre på gamle ferdselsårer, for eksempel fra Blokken over Innerdalskaret til Vestpollen. Eller hva med kano- eller kajakkpadling i urørt fjordlandskap? Innerfjorden er et beskyttet fjordområde, og kano og kajakk er ypperlig til å ta seg inn i fjorden til Vestpollen, midt i nasjonalparken.

Et av Vesterålens høyeste fossefall, den vakre Trogangen finner du i Fiskfjorden, nord i området.

Gruvedrift

Nasjonalparken har spor etter gammel gruvedrift. ”Stollene” eller gruvegangene på sørvestsida av Vestpolltinden er synlige spor i dag. Du kan se ”Malmstien”, stien hvor malmen ble båret ut. Vestpolltinden er også et flott turmål, og gir spektakulær utsikt mot Møysalen og ut Øksfjorden mot Vestfjorden.

Hvis du ikke har tilgang på båtskyss vil letteste vei til nasjonalparken være fra Ingelsfjordeidet og inn i Forkledalen, fra E10 (Lofast).

Bærplukking, jakt og fiske

Det er mye bær i nasjonalparken, bl.a. i Blokkenområdet. Eller du kan prøve fiskelykken, både ørret og røye er satt ut. Vestpollvassdraget har i hovedsak sjøørret. Du kan også jakte småvilt. På øst- og vestsida av Øksfjorden og i Blokken selges det småvilt- og fiskekort. Området har også en relativt god elgbestand.

Dyr, planter og fugler

Flere sjeldne og truete rovfugler hekker i nasjonalparken. Plantelivet er typisk for regionen, preget av det kjølige og fuktige klimaet.

Vegetasjonen er kystprega. Rome, skjørbuksurt og mye bregner understreker dette. I områder med gode næringsforhold er det vanlig med frodig småbregneskog. I de brattere partiene dominerer storbregnene. Rundt elveutløpet i Vestpolldalen er det havstrand med strandengvegetasjon.

Myrer er vanlig, men de dekker sjelden store arealer. Skoggrensa ligger på mellom 300 og 400 moh. Bjørk er vanligste treslag, og danner mange steder tett skog i lisidene. Lenger opp er blåbærhei og vierkratt vanlig. På de høyeste toppene dominerer grashei og snøleier vegetasjonen. Sammenhengende dekke av karplanter mangler her. I søkkene finnes mosematter, mens navle- og skorpelav opptrer på de mest værharde stedene.

Det er også kalkholdig berggrunn i området, som for eksempel i Storelvdalen i Vestpollen. Den gir levevilkår for rikere vegetasjon, slik som reinrosehei.
Fugle- og dyreliv

Flere sjeldne og truete rovfugler hekker i nasjonalparken, blant annet vandrefalk, jaktfalk, tårnfalk, dvergfalk, fjellvåk, havørn og kongeørn.

I de sørvendte skogliene hekker mange ulike spurvefugler. Over skoggrensa dominerer arter som rype, heipiplerke, steinskvett, ringtrost og ravn. Vestpollelva er et viktig område for blant annet fossekall og strandsnipe.

Dyrelivet er representativt for denne delen av Nordland. Det er blant annet mye oter, som nasjonalt er regnet som en sårbar art. Området rundt Øksfjorden er et kjerneområde for elg på Hinnøya. Andre vanlige arter er hare, rødrev, røyskatt og mink.

Landskap

Nasjonalparken har noe av det mest dramatiske landskapet norsk natur kan by på. Det er svært variert og strekker seg fra fjord til høgfjell, med daler, botner, deltaer og topper over 1000 meter.

Landskapet ble formet under istiden. Landskapet er derfor viktig i geologisk sammenheng. Vest i nasjonalparken er terrenget alpint. Her ligger Møysalen på 1262 moh. med den største isbreen i området sør for toppen, Fonnisen. Til forskjell fra tindepreget vest i nasjonalparken er landskapsformene mer avrunda på østsida av Øksfjorden.

Navnet Møysalen kommer fra den karakteristiske formen på fjellmassivet. Rett sør for selve toppen ligger Lille Møya og Store Møya. I følge sagnet er de to forsteina trolljenter. Selve salen er enten taket over møyenes sal eller møyenes ridesal.

Møysalen står for mange som selve eventyrland. Paradiset for dem som klarer å overvinne seg sjøl og slite seg opp. Den store turdrømmen for dem som i årevis har gått og sett opp mot den forgjette toppen, med ønske om å komme dit! Tenk å stå på selveste Møysalen!

Sammen med Møysalen landskapsvernområde er dette det siste større området i Lofoten og Vesterålen som er lite berørt av menneskelig aktivitet.

Historie

Området er sterkt preget av både samisk og norsk kulturpåvirkning. Reindriftssamene har holdt til i området i ca. 300 år, men også landbruksdrift og fiske har vært viktig.

Sporene etter samisk bosetting spenner fra steinsettinger etter telt, til gammer og hustufter. Det finnes også mer sjeldne og spesielle kulturminner i nasjonalparken, som bjørnegravene i Øksfjorden. Området er fortsatt et kjerneområde for reindrift.

Møysalen Gammelgården 350 - Copyright: Bjørn Godal, Fylkesmannen i Nordland
Gammelgården. Foto: Fylkesmannen i Nordland     Kulturminnene som finnes i området, er typiske for regionen. På grunn av tidlig opphør i drift og utbygging ellers i området, gir de et verdifullt utsnitt av historien som mange andre steder er bygd ned eller planert vekk.

Den sterke blandingen av samisk og norsk kulturpåvirkning gir området økt kulturhistorisk verdi.

Det finnes også spor etter blant annet gamle utmarksslåtter, fiske og fangst. Sporene som vitner om gruvedrift i Vestpolltinden er interessante og viktige kulturminner i regionen.

Relaterte lenker