Skarverennet går fra Finse til Ustaoset langs Hallingskarvet. Foto: Johan Brun

Om Hallingskarvet nasjonalpark

Nasjonalparken byr på mange flotte og allsidige turmuligheter, sommer som vinter. Terrenget er variert med slake partier i sør til det høye platået på selve Hallingskarvet.

Naturopplevelser

Den sentrale beliggenheten for fastboende og feriegjester i Myrland, Sudndalen, Hovet, Geilo, Ustaoset, Haugastøl og Finse og det godt utbygde sti- og løypesystemet gjør at nasjonalparken er mye besøkt. Den er mye brukt til dagsturer, men det er også mulighet for flere dagers fjellturer. Å følge stien fra Finse via Geitrygghytta til Raggesteindalen og tilbake til Finse er en flott opplevelse.

Turen fra Prestholtsætra opp på Prestholtskarvet er en populær topptur. For barnefamilier er Ustaoset og Haugastøl godt egnet som utganspunt. Utsikten fra Folarskardnuten, den høgeste toppen av Hallingskarvet, er overveldende. Det gir flott utsikt både over Skarvet og fra Gaustadtoppen i sør til Jotunheimen i nord. De fleste vann og vassdrag har en solid ørretbestand, og mulighetene for kjøp av fiskekort er mange. Det forgår også jakt på rype, hare og reinsdyr.

Skarverennet

Hvert år arrangeres det flere friluftsarrangement i nasjonalparken og i områdene rundt. Skarverennet med ca. 10 000 deltakere går fra Finse gjennom Lengjedalen til Uastaoset siste lørdag i april. I seinere år har det også vært mulig å velge kortere løype med start fra Haugastøl.

Lordemarsjen

Lordemarsjen følger merket DNT-sti fra Vestre Raggsteindalen til Haugastøl, og Fjellkallrennet går i Sudndalsområdet på eksisterende løyper. Rallarvegen ligger like utenfor nasjonalparken og er en gammel anleggsveg knyttet til bygging av Bergensbanen. Vegen går fra Haugastøl via Finse til Myrdal og er en mye benyttet sykkelveg. Ca. 30 000 syklister tar denne turen hvert år.

Landskap

Nasjonalparken omfatter selve Hallingskarvplatået og høyfjellsområdene vestover til austre Låghellerhøgdene nordvest for Finse.

 

Hallingskarvet er et svært karakteristisk landskapselement, der flere istider har gitt skarvet sin karakteristiske form. Hallingskarvets landskapsform er et resultat av geologiske prosesser som har foregått i mer enn 1,5 milliarder år.

Den geologiske utviklingen av Hallingskarvet er tredelt. Først ble grunnfjellsbergartene dannet for mer enn 1 milliard år siden og disse ble erodert til et flatt landskap for ca. 540 millioner år siden. Havet dekket da området og førte til avsetning av marine leire-, sand- og kalksedimenter.

Deretter kom dannelsen av den kaledonske fjellkjedefoldingen for ca. 400 mill år siden. Da ble området dekket av store gneisflak. Senere erosjon har gitt Hallingskarvet sin karakteristiske landskapsform. Ordet skarv betyr "nakent fjell".

Dyr, planter og fugler

Hallingskarvet er en del av Nordfjella-reinens leve-område. De bratte stupene og bergveggene er gode vilkår for mange fuglearter.

Forekomsten av planter varierer med de geologiske og klimatiske forholdene. På toppen av Hallingskarvet er for-holdene så ekstreme at bare noen få arter kan overleve.

Blokkmark og bart fjell gir kun små lommer av hardfør vegetasjon, bl.a. issoleie. Andre steder er det bedre klima og jordsmonn med fyllitt og kalk, som på Skarve-randen øst i området. Her finnes en rik fjellflora med bl.a. fjellkvitkurle, snøsøte, bakkesøte og fjellveronika.

Noen av de samme forholdene finnes i brattskrenten videre vestover. Fra nord og opp mot Folarskardet/Lordehytta er det svært rik vegetasjon med kalkkrevende arter som gullmyrklegg, fjellskrinneblom, fjelltjæreblom og tuesildre. I Lengjedalen er det registrert 134 arter, og flere av disse er kravfulle fjellplanter. Finseområdet er spesielt godt undersøkt, og 309 arter er registrert.

Dyreliv

Hallingskarvet er en del av Nordfjella-reinens leve-område. Opprinnelig hadde reinsdyra naturlig kontakt med Hardangervidda, men bygging av Bergensbanen reduserte denne kontakten.

Reinen bruker beite-områdene både nord og sør for selve Halling-skarvet. Tidligere ble arealer i nasjonalparken brukt som kalvingsområde, men i dag kalver reinen i områdene lenger vest og i Aurland kommune.

Jerven har etablert seg nord for nasjonalparken, og aktiviteten er også økende i Hallingskarvet. Hallingskarvet er en av få lokliteter i Sør-Norge der en kan treffe på fjellrev. Andre vanlige arter er fjellrype, lirype, hare, rødrev, elg og hjort.

Fugleliv

I de bratte stupene og bergveggene er det gode vilkår for mange fuglearter, bl.a. hekker kongeørn og jaktfalk. En rekke vassdrag og myrer innenfor nasjonalparken har stor betydning for våtmarksfugl, bl.a i Lengjedalen og Folarskardet. Her finner vi arter som temmincsnipe, fjæreplytt, myrsnipe og grønnstilk.

Historie

Fangstgroper, bogastille og steinalderboplasser forteller om lang tids bruk knyttet til jakt og fiske. I Ynglesdalen og Raggsteindalen var det fastboende på 1700 og 1800-tallet.

En tidligere bonde i Raggsteindalen utvandra til Amerika i 1889 og i hjemlengsel skrev han hjem følgende i 1921:

”Deruppe drøymde eg millom urd og is i eit vidunderleg naturparadis. I Strandavatnet bukta sjøormen seg um Lambeholmen, og hulder bada seg i solskinet og stod og spegla seg i det krystallklåre vatnet. Alvar dansa ved Raggsteindøla, Ynglesdøla og ved Faugelidøla.

Tusenårige jutular stod der klædde i diamantar. Har du hatt gullfeber og ikkje funne gull, so reis upp til Hallingskarvet, og nyt det vidunderlege utsynet der, drikk av det perleklåre vatnet og anda inn fjelllufta i djupe drag, - eg spår du skal kjenne deg rik.” (Ola Tolleivson Raggsteindalen)

Arne Næss

Norges kjente filosof og fjellklatrer Arne Næss, bygde ei hytte, Tvergastein, under brattskrenten syd i Hallingskarvet.

Hytta ble bygd i 1937 og ble et fast tilholdssted for filosofen. I 1995 skrev han ei bok om Hallingskarvet med tittelen. ”Det gode lange livs far”.

Fra 16-1800-tallet foregikk det storstilt salg av storfe fra Vestlandet til Østlandet. På forsommeren ble det ført mye fe opp i fjellet for å gå på beite, før de sent på sommeren ble ført videre til markeder på Østlandet, bl.a. på Kongsberg og i Drammen. Det er en rekke spor etter lægre (enkle overnattingsplasser) som var knyttet til virksomheten.

Slepene (gamle ferdselsveier) over fjellet var mye brukt i forbindelse med handel fra Aurland og østover. Driftevegen fra Vestlandet gikk på begge sider av Hallingskarvet. Det var flere markedsplasser hvor handelskarer fra Hardanger og andre steder på Vestlandet møtte fram.

Relaterte lenker