Lakavasshatten. Foto: Tore Solstad.

Om Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark

Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er en av de største nasjonalparkene i Norge. Landskapet varierer fra mektige skogdaler med innslag av urskog, til høyfjell. Her kan du oppleve mange sårbare plante- og dyrearter i en særpreget og variert natur.

Naturopplevelser

I Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark finnes det mange stier, noen av dem merket. Vinterstid er det ingen merkede eller oppkjørte løyper.

I nasjonalparken er det mest lavfjellsområder med slake terrengformer, men du kan også oppleve høyfjellspartier med topper over 1000 moh.

Skjækerdalshytta og Holden fjellgård er selvbetjente turistforeningshytter, og du har mulighet til å leie husvære i nasjonalparken.

Jakt og fiske

Det er gode muligheter for jakt og fiske i nasjonalparken. I de høyereliggende vatna kan du få god fangst av ørret og røye, og kvaliteten på fisken er meget god.

Området er kjent for gode bestander av rype og skogsfugl. Storviltjakt foregår hovedsakelig etter elg, men dette er ikke tillatt i området som tidligere var Gressåmoen nasjonalpark.

Midtiklumpen i Blåfjellmassivet er det høyeste fjellet med sine 1333 moh. I tillegg finner du store områder med bart fjell, fjelldaler med mye skog og våtmarksområder med store myrer og glissen skog.

Fra frodige daler til høyfjell

I nasjonalparken er det mest lavfjellsområder med slake terrengformer, men du kan også oppleve høyfjellspartier med topper over 1000 moh. Midtiklumpen i Blåfjellmassivet er det høyeste fjellet med sine 1333 moh. I tillegg finner du store områder med bart fjell, fjelldaler med mye skog og våtmarksområder med store myrer og glissen skog.

Landskapet er variert med barskog og bjørkeskog, myrer, daler og fjell. Du kan se spor fra istida, blant annet terrassekanter, eskere (grusrygg dannet av elver under isen) og drumliner (lang morenerygg dannet under bre).

Den store variasjonen i naturtyper, og de store villmarksprega områda, danner leveområder for blant annet rovfugl og store rovdyr.

Berggrunnen bestemmer vegetasjonen

Fra sør og nordover til Holderen er det mange bergarter, for eksempel glimmerskifter, som gir grunnlag for en frodig vegetasjon. Lenger nord overtar næringsfattige gneisbergarter, noe som vises på den skrinne vegetasjonen her.

Dyr, planter og fugler

Faunaen i nasjonalparken er svært artsrik med hele 28 pattedyrarter og et stort antall fuglearter. Fjellreven yngler her, og er en av de mest sjeldne artene.

I dalene og lisidene er det godt med elg, hjort og rådyr. Jerv, gaupe og bjørn observeres jevnlig her. Jerven tilhører den sørlige delen av en sammenhengende bestand som holder til i Nord-Skandinavia. Det forekommer også at ulven streifer innom nasjonalparken. Området er viktig for våtmarksfugler, rovfugler og ugler. Flere av artene er på den nasjonale rødlista over sårbare og trua arter.

Planteliv

I nasjonalparken kan du finne både kystplanter og planter som krever innlandsklima. Det er flere rike og spesielle botaniske forekomster innenfor nasjonalparken, for eksempel i Skjækerfjella og ved Raudfjellet i Snåsa. Mange av artene du kan finne i nasjonalparken står på den norske rødlista over sårbare og trua arter.

Den første grana

 Nasjonalparken ligger i regionen der grana først innvandret til Norge. I daler og lisider er det mye fjellskog med gran, furu og bjørk som er forholdsvis urørt av mennesker i moderne tid.

Sæterdrift og fjellslått

I deler av nasjonalparken har det vært fjell- og myrslått, særlig i Verdal og Snåsa. Fra slutten av 1800-tallet og fram til 2. verdenskrig ble seterdrifta og fjellslåtten avviklet.

Fortsatt kan du se spor etter det gamle kulturlandskapet flere steder. Det er bebygde setervoller og beiteanlegg i området. Holden fjellgård, som eies av Statskog, benyttes til overnatting i dag. Rundt gården er det et verdifullt kulturlandskap.

Det går også en del stier og gamle ferdselsleier gjennom området. Noen kalles “presteveger” fordi presten benyttet disse når han gikk mellom bygdene for å utøve sin gjerning.

Sentralt samisk område

Samene har bodd i og brukt området i flere århundrer. Det er mange sørsamiske kulturminner her, for eksempel boplasser, samleplasser, gravplasser og hellige steder.

Relaterte lenker