Naust og båt ved Åndervatnet. Foto: Knut M. Nergård

Om Ånderdalen nasjonalpark

Ånderdalen nasjonalpark er karakteristisk for vår varierte nordlige kystnatur. Golde fjell med heier og glissen bjørkeskog preger mye av nasjonalparken. Mellom fjellene finner du flere vatn og breie elver med hissige stryk og fosser.

Naturopplevelser

Ånderdalen nasjonalpark er en fryd for øyet - ikke minst på grunn av de store landskapsvariasjonene. Som fjellvandrer her må du klare deg på egen hånd.

For fjellvandrere finnes noen merkede stier. Turstien fra Tranøybotn til nasjonalparken går for eksempel i lettgått terreng. Med unntak av en gammel gamme ved Åndervatnet er det ingen overnattingsmuligheter under tak.

Flere gode fiskevann

Det er flere gode fiskevann med ørret og røye i nasjonalparken; Åndervatnet, Sørkapervatnet og Henrikshovvatnet er de største. I Ånderelva kan du både få laks, sjøørret og sjørøye på kroken. Husk fiskekort.

Dyr, planter og fugler

Vegetasjonen i Ånderdalen har relativt få arter. Men dalen har et relativt rikt fugleliv med kråke, gråsisik, bjørkefink, løvsanger samt flere arter av trost og meis som de vanligste i skogen.

Vegetasjonen i Ånder-dalen har relativt få arter, noe som skyldes at grunnen i hovedsak består av en lys, hard granitt som gir dårlig jordsmonn når den forvitrer. For øvrig gjør klimaet, med mye nedbør og lave temperaturer, også sitt til at bare de mest hardføre artene kan trives her.

I den nedre delen av nasjonalparken er det åpne skoger med gammel, ofte forvridd kystfuru.  Skogbunnen her består gjerne av lyng og andre arter som tåler tørre forhold. Langs elva, og på andre fuktig steder, vokser det i tillegg en del osp, gråor og bjørk, og på bakken både urter og gras.

Over 100 meters høgde viker furuskogen etter hvert for typisk fjellbjørkeskog. Også her er skogbunnen dominert av lyng og gras, men på fuktige steder vil det kunne forekomme høgstaudevegetasjon med mjødurt, skogstorkenebb, ballblom og turt.

Myrene i Ånderdalen er næringsfattige og domineres av torvmoser, starr og myrull. I myrkanter og langs bekker er imidlertid plantelivet rikere med innslag av svarttopp, myrfiol, jåblom, og flekkmarihand. De sjeldne orkidéene huldreblom og korallrot forekommer også spredt.

Over tregrensa, som ligger på omlag 300 meter, er det karrige lyngheier med røsslyng, krekling og blåbær som dominerer. Langs elver og bekkefar i fjellet vokser det gjerne frodige vierkratt, og mot toppene på steinete steder er den typiske kystfjellplanta fjellpryd en karakterart.

Relativt rikt fugleliv

Ånderdalen har et relativt rikt fugleliv med kråke, gråsisik, bjørkefink, løvsanger samt flere arter av trost og meis som de vanligste i skogen. På høgfjellet er det ravn, steinskvett, heipiplerke, og snøspurv, og i vierkrattene også blåstrupe, og sivspurv. Stokkand og brunnakke er de alminneligste endene i nasjonalparken.

På myrene er det både storspove og småspove, mens fossekall og strandsnipe har reir langs elvene. For øvrig finnes det i Ånderdalen en varierende bestand av lirype, og også noen rovfugler. Grågås, sangsvane, sidensvans, trekryper, grønnspett og korsnebb er jevnlig på besøk, men hekker ikke i nasjonalparken.

Elgstamme fra 1940-årene

Elgen vandret inn i området så seint som i 1940-årene, og finnes i en fast bestand i dag, mens tamreinen passerer gjennom dalen på trekk mellom sommer og vinterbeite. Området er en del av beiteområdet for tamrein, Sør-Senja reinbeitedistrikt. Andre pattedyr som er vanlige i nasjonalparken er rødrev, røyskatt, hare, noen smågnagere og et par spissmusarter. Langs elva forekommer ofte også oter.

For amfibier er vintrene i Ånderdalen i kaldeste laget, og det er bare frosken som har klart å etablere seg. Trepigget stingsild, ørret og røye er vanlig i vann og elver innenfor verneområdet, mens laksen bare går opp i Ånderelvas nedre del.

Landskap

Helt nord i Ånderdalen ligger Kaperfjellet og Tverfjellet. Her oppe er dalen trang, og elva som renner sørover og ut i Kapervatnet er omgitt av bratte fjellsider.

Fra det lange og smale Kapervatnet som er omkranset av glissen bjørkeskog, går det ei elv sørover gjennom et trangt gjel fram til Åndervatnet. Her vider landskapet seg ut omkranset av Skogfjell i øst, Kolkjerka i nord og Blåfjellet i sørvest.

Liene rundt vatnet er skogkledde og med tallrike bekker. I sørenden av Åndervatnet begynner Ånderelva sin ferd. Først passerer den gjennom et hauglandskap preget av store steinblokker, deretter går det i fosser og stryk i bunnen av skogkledde dype gjel. Etter hvert renner elva ut av nasjonalparken og etter enda noen kilometer forenes den med havet i Tranøybotn.

Historie

Det har så vidt man vet aldri vært fast bosetning inne i selve nasjonalparken, og naturen her er dermed i det vesentligste urørt. Like utenfor parken er det funnet en rekke spor etter gammel bosetting.

Det har lenge bodd sjøsamer på Senja, og for disse har nok Ånderdalen vært et viktig jakt- og fiskeområde. I Gjeskaområdet utenfor nasjonalparken har det vært en sjøsamisk bosetting som antakelig går tilbake til 1500/1600-tallet. Svenske samer har også brukt nasjonalparken under reinflyttingen til sommerbeiter på Senja.

Spor etter gammer, rasteplasser, ildsteder og mulige offerplasser finnes flere steder i nasjonalparken. I et fjellområde sørøst for Stortinden ligger 10-15 godt bevarte bogastiller etter villreinjakt som er vanskelige å tidsfeste, Slike bogastiller var i bruk så tidlig som i yngre steinalder.

Også tømmerhogst har vært drevet i Ånderdalen, men bare i de nedre delene av nasjonalparken.

Relaterte lenker