Fjellrevvalper Indre Troms. Foto: John Lambela

Nasjonalt overvåkingsprogram for fjellrev

Overvåkingsprogrammet for fjellrev følger utviklingen i fjellrevbestandene i fjellområder med kjent aktivitet av fjellrev.

FAKTA

 

Mål: Følge utviklingen i fjellrevbestandene i ulike fjellområder.

Oppstart: 2003, men i enkelte områder har systematisk overvåking vært gjennomført siden begynnelsen av 90-tallet

Tildeling 2012: 1.8 mill

Utføres av: Statens naturoppsyn og Norsk institutt for naturforskning

Analyser og rapportering: Årlig rapportering som oppsummerer registrert aktivitet vinterstid, ynglinger sommerstid med estimat for antall individ og bestandsstørrelse.

Overvåkingsområder: Alle fjellområder i Norge der det er kjent aktivitet av fjellrev (se kart).

Metoder: Kjente hilokaliteter kontrolleres vinter og sommer etter en årlig prioritering. Bruk av hiet og eventuell yngling registreres i Rovbase. Prøvemateriale (skit og hår) samles inn for artsbestemmelse og individidentifikasjon (DNA-analyse).

Status

  • Det ble registrert kun en fjellrevyngling i Norge i 2012. Dette står i sterk kontrast til 40 registrerte ynglinger i 2011. I Sverige ble det ikke registrert en eneste yngling av fjellrev i 2012. Årets resultat demonstrerer med tydelighet hvor avhengig fjellreven er av lemen for å reprodusere. Når smågnagerne svikter, er det få eller ingen fjellrevtisper som får fram valper. Ynglingen som ble registrert var rett utenfor avlsstasjonen på Oppdal. 
  • Til tross for få ynglinger i 2012, nådde vi allikevel en ny milepæl i arbeidet med bevaring og oppfølging av fjellreven i Norge.  Det ble for første gang identifisert mer enn 100 individer fra DNA. Basert på estimerte minimumsbestander i de ulike fjellområdene, har vi et samlet estimat på 139 fjellrev i Norge i 2012. Dette er godt og vel en dobling av den estimerte bestandsstørrelsen fra 55 individer i 2010. Økningen skyldes høyst sannsynlig god vinteroverlevelse i to påfølgende år med godt tilskudd av nye individer til ulike delbestander. Det er registret økning i antall individer både i sør og i nord.
  • Stabil vinter- og sommeraktivitet ved flere nye lokaliteter og ny-oppsatte fôrautomater tyder allerede på etablering i flere av fjellområdene som ligger mellom de tre sydligste kjernebestandene i Skandinavia (Børgefjell/Borgafjell, Sylane/Helags og Snøhetta/Knutshø). Langvandring av kjente individer mellom Sylan–Helags, Snøhetta og Hardangervidda må også tolkes som en svært positiv utvikling, som også øker genetisk utveksling. En av forklaringene til fjellrevens vedvarende tilbakegang har vært knyttet til de negative effektene av de små bestandene i seg selv, med blant annet mindre utvandring og mindre utveksling mellom delbestander; en negativ tetthetsavhengighet som gjør delbestander mer sårbare, og på sikt mindre og mindre. Er denne negative responsen først snudd, f. eks. gjennom økt utvandring og utveksling mellom delbestander, så kan det være håp om at bestandene har kommet over en terskel hvor fjellrevbestanden gir seg selv positiv drahjelp fremover. 
  • Utsetting av fjellrevvalper fra avlsprogrammet har gitt reetablering av fjellrevbestanden i Snøhetta og på Finse, samt styrking av bestandene i Saltfjellet og i Sylane. Intensive tiltak, med blant annet støttefôring i flere fjellområder, ser ikke ut å påvirke reproduksjonen hos fjellreven i år uten tilgang til gnagere. Tiltak over flere år viser imidlertid positiv effekt. Evaluering av tiltakene som har pågått på norsk og svensk side siden begynnelsen av 2000-tallet viser at tiltak kan ha positiv effekt på lokale delbestander. Observert bestandsvekst i tiltaksområdene forklares ca. 50 % av smågnagere, ca. 30 % av støttefôring og ca. 20 % gjennom uttak av rødrev. Tiltakene bidrar til økt vinteroverlevelse, større kull og økning i antall kull når det er smågnagere. 

Over 100 fjellrever identifisert fra DNA

Fjellreven i Norge er karakterisert som kritisk truet i Norge. Den ble fredet i 1930, men har siden da vært i vedvarende tilbakegang. Overvåkingsprogrammet på fjellrev følger bestandsutviklingen i ulike fjellområder i hele landet. Overvåkinga er også sentral for evalueringen av de ulike tiltakene som gjennomføres for å reetablere og styrke fjellrevbestanden i Norge. Til tross for bare en yngling av fjellrev i Norge, har vi i 2012 nådd en milepæl med å identifisere mer enn 100 individer fra DNA. Samlet minimumsestimat for 2012 er 139 fjellrever, langt over en fordobling fra 2010. Mange observasjoner ble rapportert vinteren 2012 og det er registrert økt aktivitet av fjellrev i mange fjellområder der fjellreven har vært borte i lengre tid. 

Siste års publikasjoner:

Eide, N. E., Ulvund, K., Flagstad, Ø., Kleven, O. & Landa, A. 2013.Fjellrev i Norge 2013. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. - NINA Rapport 992. 42 s.

Kontakt: Jan Paul Bolstad 

Lenker:

Fjellrevovervåking på NINAs nettsider (http://www.nina.no/Overvåking/Fjellrev.aspx)