Vefsnaregionen (Nordland)

Parasitten Gyrodactylus salaris (G.salaris) ble første gang påvist i denne regionen i 1978. Regionen består av ti vassdrag, ett stort (Vefsnavassdraget) og ni mindre (Fusta, Drevja, Hundåla, Dagsvikelva, Nylandselva, Ranelva, Leirelva, Halsan og Hestdalselva).

Vefsna, Fusta, Drevja

Vefsna, Fusta, Drevja er fylkets (Nordland) største vassdrag. Sjøvandrende laksefisk kan i dag gå 29 kilometer opp i vassdraget, til den stengte fisketrappa i Laksforsen. I både Fusta og Drevja er fisketrappene stengt, slik at de lakseførende strekningene er begrenset til henholdsvis seks og fire kilometer.

Høsten 2009 ble det funnet G. salaris på røye i Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn. Funnet medførte at den planlagte rotenonbehandlingen av regionen ble utsatt med ett år, og at de infiserte vatna ble inkludert i området som skal behandles.

Hundåla

Hundåla er kraftig påvirket av vassdragsregulering. Lakseførende strekning er fem kilometer. Fisketrappa i Storforsen har vært stengt siden 1992.

Leirelva og Ranelva

Leirelva og Ranelva munner ut like ved hverandre i Leirfjorden lenger ute i fjordsystemet. I Leirelva kan laks, sjøørret og sjørøye gå opp i det ca. seks kilometer lange Storvatnet og videre ca. en kilometer opp i tilløpselva til vatnet. Selve Leirelva er ca. fire kilometer lang.

G. salaris ble funnet i 1996 på én lakseunge i Leirelva, trolig smittet via utvandrende smolt fra Vefsna. Vassdraget ble umiddelbart rotenonbehandlet i tråd med beredskapsplanen. Elva ble smittet på nytt i 2004. Det ble foretatt nye rotenonbehandlinger i 2004/2005.

Sjørøyebestanden i Leirelva/Storvatnet er av de aller beste i hele Norge. Det er bygget ei fiskesperre i Leirelva for å hindre at parasittsmitte fra Vefsna skal kunne spre seg opp til Storvatnet.

I Ranelva ble det påvist smitte av G. salaris i august 2006. Ranelva ble rotenonbehandlet straks smitten ble påvist.

Halsanelva og Hestdalselva

I Halsanelva og Hestdalselva ble parasitten registrert i 2002 og rotenonbehandling fant sted våren 2003.  Parasitten ble imidlertid registrert på nytt, og en bekjempelse med bruk av kombinasjonsmetoden (rotenon og aliminium) ble gjennomført i 2007. Parasitten ble  påvist på nytt i 2008. Vassdragene ble behandlet med CFT-Legumin sommeren 2010 og 2011.

Bekjempelse i Vefsnregionen

Vassdragene i Vefsna-regionen ble rotenonbehandlet i august 2011 og i august 2012. De infiserte innsjøene i Fustavassdraget ble rotenonbehandlet i oktober 2012. Behandlede vassdrag og innsjøer er nå inkludert i Mattilsynets friskmeldingsprogram.

Mer inngående bakgrunnstoff kan du finne i Veterinærinstituttets utredning av februar 2008: Utredning av kjemisk behandling mot G. salaris i vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Behandlingsplan for bekjempelse av G.salaris i Fustavassdragets innsjøer i Vefsnaregionen, de store innsjøene i Fustavassdraget, beskriver hvordan innsjøbehandlingen i oktober 2012 ble utført.

Relaterte lenker