Kulturlandskap og våtmark - Østensjøvannet i Oslo. Bård Bredesen, naturarkivet.no

Verdien av naturmangfold og økosystemtjenester

Naturen gjør mange tjenester for oss, som å produsere mat, fiber og brensel. Den gir oss også fellesgoder, som ikke omsettes i markeder, som vannregulering og vannrensing, beskyttelse mot flom og uvær, pollinering og muligheten til å utøve friluftsliv. Alt dette kalles økosystemtjenester. Å anslå økonomiske verdier av disse tjenestene, kan være et viktig bidrag i forvaltningen av naturen.

FN gjennomførte i 2005 en global undersøkelse av hvordan det står til med økosystemene. Millennium Ecosystem Assessment, som er navnet på utredningen, slo fast at menneskeskapte endringer i økosystemene har gått raskere de siste 50 årene, enn i noen annen periode i menneskets historie. I løpet av de siste 50 årene har 60 prosent av jordas undersøkte økosystemtjenester blitt forringet.

Utredningen viste også at det er en sterk kobling mellom velferden vår og økosystemenes tilstand, og at det kan ta tid før vi ser virkningene av at økosystemene forringes.

New Yorks vannforsyning

Økosystemtjenester kan ha en direkte målbar økonomisk verdi, og det er New York City et eksempel på. Byen sto på 1990-tallet overfor et behov for å bygge et nytt, stort renseanlegg for vannforsyning fra Hudsonelva. Investeringskostnaden var på 6–8 mrd. dollar, og de årlige driftskostnadene lå på 300–500 mill. dollar.

Byen valgte i stedet å bruke 1,5 mrd. dollar til å kjøpe arealer og betale bønder og andre grunneiere for å holde store skog-, våtmarks- og jordbruksarealer i vassdraget ubebygde og jordbruksarealene under miljøvennlige driftsformer. Bevaring og god forvaltning av disse arealene oppstrøms fra storbyen sikrer vannkvaliteten i elva og gjør strengere krav til renseanlegg unødvendige. Det sikrer samtidig arealene, med sine øvrige funksjoner, som grunnlag for biologisk mangfold, rekreasjon og friluftsliv.

Tjenester uten prislapp

Selv om velferden og livskvaliteten vår er helt avhengig av økosystemtjenester, er mange av dem fellesgoder som ikke omsettes i markeder. De fleste økosystemtjenester har ikke noen markedspris eller prislapp som vi må betale her og nå. Viktige funksjoner i naturen kan dermed bli oversett og ikke tilstrekkelig verdsatt når det tas beslutninger som berører disse, og kostnadene av naturødeleggelser blir derfor først synlige i etterkant av utnyttelse av naturens ressurser.

The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) er en stor internasjonal studie som har undersøkt hva naturens tjenester er verdt, og den synliggjør hva kostnadene ved tap av naturmangfold kan innebære.

Viktig bidrag til forvaltningen

Det er flere utfordringer med en økonomisk verdsetting av natur. Noen tjenester er bedre egnet enn andre, men å beregne de økonomiske verdiene av økosystemtjenester kan være et viktig bidrag til forvaltningen av naturmangfold. Å forstå disse verdiene bedre kan også bidra til å sikre at vi tar vare på viktige økosystemtjenester.

Våtmarker har for eksempel stor økologisk verdi, både for flomdemping og flomregulering og for oppsamling og rensing av næringsstoffer fra landbruk og avløp. Siden 1900 har imidlertid 50 prosent av jordens våtmarker gått tapt.