Hva er TEEB?

The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) er en FN-studie som har som hovedmål å synliggjøre de økonomiske bidragene som kommer fra verdens økosystemer. Studien stiller spørsmål ved grunnlaget for beslutningene vi tar og om vi vet nok om verdien av økosystemtjenestene.

TEEB er et bredt internasjonalt initiativ, som setter søkelyset på verdiene og tjenestene som naturen gir oss. Den peker også på de økende kostnadene som er forbundet med tapet av naturmangfold og forringelsen av økosystemtjenestene.

Synliggjør verdien av natur

TEEB ser behov for å bringe naturverdier mer aktivt inn i samfunnets beslutninger. Studien viser hvordan økt kunnskap om naturverdier kan lede til handlinger for å bevare disse.

TEEB beskriver verktøy og metoder for hvordan naturverdier kan synliggjøres økonomisk, og hvordan de kan bringes inn i beslutningsprosesser. Den beskriver også en rekke virkemidler som kan tas i bruk for å sikre naturmangfold og økosystemtjenester.   

Vil skape større forståelse for verdier som kan gå tapt

TEEB viser at økosystemer, som skoger, våtmarker og korallrev, har stor økonomisk betydning. Å bevare natur kan gi store inntekter, samtidig som naturødeleggelser kan koste dyrt. Økonomiske verdier kan gå tapt hvis vi taper naturmangfold og forringer økosystemtjenestene. Studien viser også at kostnadene ved å avbøte dette senere, kan være betydelig høyere enn å sikre disse tjenestene i dag.

TEEB vil gjøre beslutningstakere i politikk og næringsliv i stand til å vurdere hvordan deres planer påvirker naturen, og studien argumenterer for at vi trenger et nytt "kompass” når beslutninger som berører naturmangfold og økosystemtjenester skal fattes.

Verktøy og metoder for å fange opp betydningen av naturens tjenester

Arbeidet bygger på tanken om at ”det man ikke måler, greier man heller ikke å administrere”.  Det trengs verktøy og metoder for å fange opp betydningen av tjenestene som naturen gir oss gratis, så lenge økosystemene er velfungerende.  Vi trenger å forstå hva vi mister, dersom økosystemene ikke lenger er i stand til å levere disse tjenestene. Kostnadene for at slike tjenester ødelegges, kommer ikke automatisk fram i bedrifts- eller nasjonalregnskaper.  

Studien peker på at verden i dag i for stor grad bruker kortsiktige private gevinster som målestokk for verdiskaping. Den tar til orde for at den samfunnsøkonomiske verdien av intakte økosystem og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved naturforringelse i større grad må synliggjøres.

TEEB gir eksempler på hvordan verdier som ofte er oversett og dårlig forstått, kan analyseres. Det er mange eksempler i rapporten som viser at det er fornuftig samfunnsøkonomi å ta vare på natur:

  • I Uganda viste det seg å være billigere å bevare våtmarkene som renser vann i stedet for å bygge renseanlegg.
  • I Thailand viste det seg mer fornuftig å bevare mangroveskogen langs kysten for å dempe flom, enn å fjerne den for å bygge oppdrettsanlegg. 
  • Studien viser også til at bevaring av regnskog er et effektivt klimatiltak. Tap av økosystemer som finnes i regnskog utgjør alene om lag én femtedel av verdens klimagassutslipp.

Samler kunnskap om økologi og økonomi

TEEB bygger på den globale analysen av økosystemtjenester som ble foretatt av FNs store økosystemutredning (Millennium Ecosystem Assessment, 2005). Her ble begrepet økosystemtjenester løftet opp på den miljøpolitiske dagsordenen. En av konklusjonene fra analysen var behov for metoder og verktøy som kan fastsette verdien av økosystemtjenester. TEEB er et svar på dette behovet. TEEB setter søkelys på hvordan tjenestene kan verdsettes, og da med hovedvekt på økonomisk verdsetting.

TEEB-studien er et forsøk på å samle eksisterende kunnskap om økonomi og økologi. TEEB har samlet erfaringer, kunnskap og ekspertise fra regioner over hele verden og har samlet eksperter fra vitenskap, økonomi og politikk. Nesten 500 forskere fra ulike land har vært med i studien, og det er den mest omfattende studien i sitt slag. Metoder, studier og styringsverktøy er vurdert.

TEEB har hatt et tverrfaglig fokus og viser hvordan økonomiske verktøy og begreper kan benyttes for å analysere verdien av naturmangfold og økosystemtjenester. Studien erkjenner at økonomisk verdsetting har begrensninger, og det redegjøres for situasjoner hvor det ikke er hensiktsmessig.

Den belyser også hvilke endringer som kan gjøres innen politikk og markedsmekanismer og kommer med en rekke anbefalinger og forslag til hvordan naturmangfold og økosystemtjenester bedre kan integreres i beslutninger på ulike nivåer i samfunnslivet.

Veien videre

TEEB ønsker at kunnskapen som er samlet kan anvendes i internasjonal og nasjonal politikkutvikling, så vel som av lokale myndigheter og bedriftsledere.

Studien har munnet ut i et antall rapporter der flere er tilpasset til ulike målgrupper. Det gis her anbefalinger om hvordan en bedre kan reflektere økosystemtjenestenes betydning for sosiale og økonomiske forhold. De gis oversikt over ulike tilnærminger og verktøy, og rapportene er tenkt som en kilde for inspirasjon til videre handling.

TEEB oppfordrer de enkelte land til å følge opp studien med nasjonale TEEB-studier. Mange land er nå i gang med dette.

Et antall rapporter ble ferdigstilt høsten 2010 for å kunne bli presentert på partsmøtet under Konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya i Japan i oktober i 2010. På dette møtet ble flere av anbefalingene fra TEEB innarbeidet i målsetninger for det globale naturmangfoldsarbeidet.

Informasjon fra TEEB vil også bli viktig i arbeidet opp mot FNs verdenskonferanse om bærekraftig utvikling (Rio +20).

Norge har støttet studien økonomisk

Studien ble lansert av Tyskland og EU-kommisjonen som svar på et forslag fremmet av G8+5 miljøvernministre (Potsdam, Tyskland i 2007). Den er utført i regi av FNs miljøprogram (UNEP) med finansiell støtte fra EU-kommisjonen, Tyskland og Storbritannia samt Norge. Nederland, Sverige, Belgia og Japan har senere sluttet seg til initiativet.

TEEB ble igangsatt etter forbilde av Stern-rapporten om klimaendringer og klimapolitikk, og studien har vært ledet av den indiske økonomen Pavan Sukhdev.

Relaterte lenker