Hva er naturindeks for Norge?

Naturindeks for Norge gir en oversikt over tilstand og utvikling for det biologiske mangfoldet i de store økosystemene. Naturindeksen oppdateres hvert 5. år og vil kunne antyde om vi når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold.

Hvorfor har vi en naturindeks?

Selv om det finnes mye god informasjon om arters bestandsutvikling, er det vanskelig å holde oversikten over den samlede utvikling for biologisk mangfold. Informasjonen er spredt ut i ulike datasett og rapporter som kan være lite tilgjengelig. Derfor er det vanskelig å finne felles utviklingstrekk på tvers av arter. Naturindeksen er den største sammenfatning av informasjon om arters bestandsutvikling i Norge og gir oss en oversikt over den helhetlige utviklingen for biologisk mangfold.

Overvåking av biologisk mangfold

Det er en viktig politisk målsetting å stanse tapet av biologisk mangfold. Ved å studere endringer i naturindeksen over tid kan vi få pekepinn på om vi når dette målet. Naturindeksen gir på den måten oppdatert kunnskap om naturens tilstand med fokus på artsmangfoldet til det politiske arbeidet, og brukes også til nasjonal og internasjonal rapportering om biologisk mangfold.

Hvordan beregnes naturindeksen?

Naturindeksen beregnes på grunnlag av bestandsutviklingen hos 301 indikatorer (versjon 2015). Indikatorene er arter eller grupper av arter som er valgt ut for å representere det biologiske mangfoldet i de store økosystemene hav, kyst, ferskvann, åpent lavland, skog, våtmark og fjell. Naturindeksen belyser den gjennomsnittlige utviklingen for disse indikatorene.

Skala fra 0 til 1

For å kunne kombinere informasjon om mange arter til en naturindeks, er det nødvendig å skalere hver av indikatorene mot en referansetilstand. Referansetilstanden i naturlige økosystem defineres som intakte økosystemer lite påvirket av menneskelig aktivitet. I kulturbetingede økosystemer defineres referansetilstanden som natur i god hevd, dvs. den hevden som definerer naturtypen.

Skaleringen gjør at indikatorene får verdier mellom 0 og 1 avhengig av deres tilstand. Skalaen fra 0 til 1 favner alle tenkelige tilstander, fra arters utryddelse (verdi 0) til bestander en kunne tenkes å finne i urørt natur (verdi 1). Skaleringen gjør videre at en kan beregne et gjennomsnitt på tvers av flere indikatorer og dermed få et bilde av den samlede tilstanden for det biologiske mangfoldet.

Påvirkningsfaktorer for det biologiske mangfoldet

Det samles også inn informasjon om hvilke påvirkninger som er mest betydningsfull for hver indikator. På den måten kan en beregne temaindekser som belyser betydningen av ulike påvirkninger for endringer i naturindeksverdier. Dette bidrar til å rette fokus mot viktige spørsmål for forvaltningen og for samfunnet forøvrig.

Hva betyr verdien på naturindeksen?

Dersom økosystemet fjell får en naturindeks på 0.7 betyr det at bestandene hos artene som inngår gjennomsnittlig ligger på et nivå som er om lag 70 prosent av det vi ville forventet i fjellet, dersom den menneskelige påvirkningen var minimal.

Belyser helhetlig tilstand

Naturindeksarbeidet har vist at det er store forskjeller i tilstanden mellom ulike indikatorer. En naturindeks på 0.7 sier derfor først og fremst noe om den helhetlige tilstanden, og ikke noe om enkeltarters tilstand. Det vil også si at en positiv endring i naturindeks fra et år til et annet ikke betyr at alle indikatorer har hatt en positiv utvikling. Det betyr at hovedvekten av indikatorene viser en positiv utvikling, men at det for andre indikatorer kan gå i motsatt retning.

Hva betyr naturindeksen for forvaltningen?

Det er så langt ikke vedtatt tallfestede mål for naturindeksen for ulike økosystem. Dette er et politisk spørsmål som vil kreve avveiing mellom bruk og vern av biologisk mangfold.

Vi bruker naturen vår, både i form av fiske, skogbruk, friluftsaktiviteter og ulike former for arealbruk. Det betyr for eksempel at det innenfor naturreservater kan være et mål å oppnå referansetilstanden for biologisk mangfold, mens det utenfor områder med strengt vern av biologisk mangfold ikke vil være en slik målsetning. Med utgangspunkt i målet om å stanse tapet av biologisk mangfold kan en utvikling i retning mot referansetilstanden være positiv, mens en utvikling vekk fra referansetilstanden kan indikere negativ utvikling for biologisk mangfold.

Relaterte lenker