Kunnskapsgrunnlaget for naturindeks

Kunnskapsgrunnlaget for naturindeks

Data fra prioriterte satsinger har stor betydning for datagrunnlaget for naturindeksen. I tillegg har det vært gjennomført en rekke prosjekter for å øke kunnskapsgrunnlaget ytterligere når naturindeksen revideres. Målet med dette er å bygge opp kunnskap om indikatorer som ikke dekkes av andre satsinger. Dette er et viktig arbeid for å øke presisjonen til naturindeksen.

Overvåkingsdata

Vesentlige bidrag med overvåkingsdata til Naturindeks kommer fra:

  • Havforskningsinstituttet (for eksempel fra egne tokt og feltarbeid, internasjonalt samarbeid, regionale overvåkingsprogrammer).
  • Kystovervåkingsprogrammet (ØKOKYST)
  • Overvåkingsprogram for sjøfugl (SEAPOP)
  • Vanndirektivets basisovervåking
  • Nasjonale overvåkingsprogrammer for ferskvann (for eksempel villaks, edelkreps, elvemusling)
  • Terrestrisk naturovervåking (TOV-E)
  • Ulike overvåkingsprogram for rovdyr, hjortevilt, fjellrev osv.
  • Jaktstatistikk
  • Skogovervåking (Landskogstakseringen)

Utviklingsprosjekter

Etter den første naturindeksen ble lansert i 2010 er det gjennomført flere prosjekter for å utvikle rammeverk og metoder for overvåking samt å fremskaffe data.

I kulturmarkene i åpent lavland var det lite systematisk overvåking da arbeidet med naturindeksen startet. I 2009 og 2010 ble det derfor startet prosjekter for å utvikle metoder for å overvåke humler og sommerfugler samt tilstanden til naturtyper i kulturlandskapet ved hjelp av fjernmåling.

I tillegg har det vært gjennomført en rekke andre prosjekter relatert til:

Relaterte lenker