Internasjonalt samarbeid

Fremmede arter og organismer kjenner ingen landegrenser. Med økt globalisering øker også trafikken av fremmede arter mellom land og kontinenter. Skal Norge løse problemene med fremmede arter på eget territorium, må vi samarbeide og påvirke andre myndigheter internasjonalt.

Miljødirektoratet er tildelt en rekke internasjonale oppgaver på området som handler om fremmede arter og organismer.

Internasjonale konvensjoner og fremmede organismer

Globalt sett er fremmede arter en av de største truslene mot biologisk mangfold og økosystemfunksjoner. En rekke internasjonale avtaler og konvensjoner som omhandler biologisk mangfold har derfor egne bestemmelser som gjelder fremmede arter og organismer.

Bernkonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og OSPAR-konvensjonen er eksempler på dette.

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonener en europeisk konvensjon som har som formål å verne om europeiske arter av ville dyr og planter. Artikkel 11 nr. 2 (b) fastslår at hver part strengt skal kontrollere introduksjon av fremmede arter (non-native species).

Under konvensjonen er det utarbeidet en Europeisk strategi om fremmede arter. Kiev-resolusjonen, vedtatt under den femte ministerkonferanse Environment for Europe i 2003, slår fast at innen 2008 skal minst halvparten av landene i den pan-europeiske regionen ha implementert den europeiske strategien om fremmede arter.

Klima- og miljødepartementet er den ansvarlige myndigheten for konvensjonen og har delegert forvaltningsansvaret til Miljødirektoratet. Vi deltar på møtene i komiteen som forvalter konvensjonen og har ansvar for at den blir iverksatt i Norge.

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD)

Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, der Norge er ett av partslandene. Det er i konvensjonen vedtatt en bestemmelse (artikkel 8 h) som forplikter Norge til så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter.

Retningslinjene for hvordan denne bestemmelsen skal gjennomføres i nasjonal rett vektlegger særlig tiltak for å forebygge introduksjoner av skadelige fremmede arter, fordi det er mer kostnadseffektivt og miljømessig ønskelig enn tiltak for å kontrollere allerede etablerte fremmede arter.

Partslandene til konvensjonen har vedtatt 20 spesifikke mål (Aichi-målene) som skal hindre tap av globalt naturmangfold innen 2020.  Som partsland forplikter Norge seg gjennom konvensjonen å jobbe mot å nå de 20 målene.

Ett av delmålene er direkte rettet mot fremmede organismer: ”Innen 2020 er fremmede skadelige organismer og deres spredningsveier identifisert og prioritert, utvalgte organismer er kontrollert eller utryddet, og det er innført tiltak for å kontrollere spredningsveier for å hindre introduksjon og etablering”.

Klima- og miljødepartementet er forvaltningsmyndighet for konvensjonen i Norge. Miljødirektoratet er rådgiver for departementet og nasjonalt kontaktpunkt for Vitenskapskomiteen (SBSTTA), Utvekslingsmekanismen (CHM) og det globale taksonomi-initiativet (GTI) under konvensjonen.

Vi deltar både på partsmøter og møter i Vitenskapskomiteen. 

OSPAR-konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren

Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR) av 1992 er et viktig regionalt forum for utvikling av den marine naturforvaltningen i Nordøst-Atlanteren. Konvensjonens vedlegg seks om biologisk mangfold trådde i kraft i 2000. Dette vedlegget gir kommisjonen kompetanse til å fastsette tiltak for å kontrollere menneskelige aktiviteter for å kunne beskytte økosystemene og det biologiske mangfold i sjøområdet.

En strategi for behandling av ballastvannproblematikken i OSPAR-området er under utarbeidelse.

Klima- og miljødepartementet er forvaltningsmyndighet for OSPAR i Norge og har ansvaret for vår oppfølging av OSPAR-kommisjonen. Miljødirektoratet har ansvar for representasjon og oppfølging av arbeidet i komiteen som jobber med biologisk mangfold (Biodiversitetskomiteen, BDC).

Deltakelse i internasjonale nettverk

The North European and Baltic Network on Invasive Alien Species (NOBANIS) er et nettverkssamarbeid mellom myndigheter som er ansvarlige for arbeid mot fremmede arter i 19 nord-europeiske land. Miljødirektoratet deltar aktivt i dette samarbeidet.

NOBANIS har utviklet et nettverk av felles databaser over forekomster av fremmede arter i de ulike medlemslandene med en felles inngangsportal. Myndighetene får dermed en enkel tilgang til informasjon om fremmede arter i naboland, noe som gjør det mulig å sette inn tidlige tiltak mot såkalte dørstokkarter.

NOBANIS utvikler også faktaark om fremmede arter. 

Tjenester og verktøy

Relaterte lenker