Grunn til å feire

Grunn til å feire

16. september er det 25 år siden den internasjonale avtalen om å beskytte ozonlaget ble inngått. Det er all grunn til å feire. Ozonlaget er på bedringens vei, og avtalen har spart atmosfæren for mange milliarder tonn klimagasser.

Sprayet vekk: Spraybokser med ozonreduserende stoffer var en av kildene til nedbryting av ozonlaget. Foto:Istockphoto.

Dette er ozonlaget 

  • Ozonlaget kalles den del av stratosfæren hvor det finnes mest ozon, ca. 15 til 35 km over bakken. 90 prosent av all ozon i atmosfæren finnes her.
  • Ozon produseres og brytes ned kontinuerlig i en naturlig prosess. Utslipp av ozonreduserende stoffer har forstyrret balansen.
  • Reduksjon i ozonlaget fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) når jordoverflaten.
− Våre overvåkingsresultater viser at nedbrytingen av ozonlaget har stoppet opp. Det betyr at internasjonalt miljøsamarbeid og tiltak nytter, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

16. september er den årlige ozondagen, og i år er det 25 år siden Montrealprotokollen ble underskrevet. I denne internasjonale avtalen har alle 197 land i verden blitt enige om å redusere bruken av ozonreduserende stoffer.

Resultater fra det statlige programmet for forurensningsovervåking viser at konsentrasjon av de viktigste ozonreduserende stoffer i atmosfæren over Svalbard og Norge går ned.

Klimaeffekt i tillegg

Ozonlaget i stratosfæren beskytter alt liv mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Etter omfattende bruk av ozonreduserende stoffer, blant annet i spraybokser, skumplast og kjøle- og fryseanlegg, ble det på 80-tallet oppdaget at effektene av denne bruken var at ozonlaget ble stadig tynnere.

Montrealprotokollen har forpliktende utfasingsregimer av ozonreduserende stoffer i alle land. Utfasingen blir regulert gjennom forbud mot produksjon, import og eksport. Per 2012 er cirka 98 prosent av alle stoffene som er omfattet av protokollen, faset ut.
I tillegg til at disse stoffene ødelegger ozonlaget, er de fleste av dem også kraftige klimagasser. Utfasingen av stoffene har i perioden 1990–2000 også hatt en viktig klimaeffekt på mange milliarder tonn CO2-ekvivalenter.

Tar tid

Hvorfor er ozonlaget viktig?

  • Økt UV-stråling kan føre til skader på planter og dyr. Skader på planter vil kunne gi reduserte avlinger og svikt i matvareproduksjon. Havets økosystemer vil også kunne skades. Reduksjon av havisen øker eksponeringen av marine organismer for UV-stråling og øker betydningen av ozonlaget.
  • Økt UV-stråling kan svekke immunsystemet, og faren for hudkreft og infeksjonssykdommer øker. Det er også økt fare for skader på øynene, spesielt grå stær.
  • Økt UV-stråling bryter raskere ned materialer utendørs.
Til tross for vellykket utfasing av de ozonreduserende stoffene, gjør stoffenes lange levetid i atmosfæren at det fortsatt tar flere tiår før ozonlaget er restituert til nivået før 1980. Det er ventet at det først vil skje i perioden 2050–2075. Usikkerheten om hvor raskt ozonlaget restitueres er imidlertid stor, fordi andre faktorer også påvirker dette. For eksempel påvirker utslippene av klimagasser og klimaendringene temperaturen i stratosfæren og derfor indirekte restitueringen av ozonlaget.

Store årlige variasjoner

Fra 1979 til midten av 1990-tallet var det en klar reduksjon av ozonlaget over Norge, nesten seks prosent per tiår. Siden midten av 1990-tallet har denne reduksjonen avtatt, men det er store årlige variasjoner.

Rapporten om overvåking av ozonlaget, som NILU har utarbeidet på oppdrag fra Klif, viser at ozonlaget over Norge og Svalbard i 2011 var tynnere enn på flere år.

Det var en sterk ozonnedbryting vinteren 2010/2011 over hele området.

− Dette tapet av ozon var større enn noen gang siden målingene startet på begynnelsen av 1990-tallet, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU, som leder overvåkingsarbeidet.

I perioden desember 2010 til april 2011 var det svært lave temperaturer i stratosfæren i Arktis.  Sammen med redusert transport av ozon fra lavere breddegrader var de lave temperaturene trolig en av hovedårsakene til det tynne ozonlaget.

Klimagasser påvirker

Svært lave temperaturer i stratosfæren om vinteren gir sterk ozonnedbryting. Derfor er temperaturutviklingen i stratosfæren og mulige endringer i sirkulasjonsmønsteret avgjørende for hvor raskt ozonlaget over Arktis vil restitueres. Slike ekstremt lave temperaturer synes å forekomme oftere enn før. En mulig forklaring er at økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren fører til at mer varme blir fanget i de lavere deler av atmosfæren. Dermed blir det varmere nær jordoverflaten og kaldere i stratosfæren.

Tema