Laks

Vil fortsatt utrydde fryktet lakseparasitt

Vårt mål er fortsatt at lakseparasitten Gyrodactylus salaris skal utryddes i Norge, slår Direktoratet for naturforvaltning fast.

I den senere tid er det startet en debatt om hvordan Norge skal bekjempe lakseparasitten fremover. Flere har hevdet at det trengs alternative metoder mot Gyrodactylus salaris. Miljøforvaltningens og regjeringens strategi ligger likevel fast.

 Vi fastholder at målet er å fjerne parasitten fra alle vassdrag der det er mulig. Vi er allerede på god vei til å nå målet. Kampen mot parasitten er ressurskrevende, men må og skal vinnes, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

En fremmed art

Gyrodactylus salaris er en fremmed art i norsk natur og er introdusert av mennesker. Ved et vanlig smitteforløp vil en laksebestand være utryddet få år etter infeksjon. Parasitten har ført til økonomiske tap i Norge på totalt tre til fire milliarder kroner.

I 2008 ble det laget en egen handlingsplan for arbeidet med å bekjempe parasitten. «Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris» slår fast at parasitten skal bekjempes i infiserte vassdrag. Det har vært bred enighet om denne strategien. Bakgrunnen er at enhver annen strategi vil innebære varig risiko for videre spredning, og at stadig nye vassdrag, regioner og lokalsamfunn vil bli rammet.

– Handlingsplanen fremholder rotenonbehandling som den eneste strategien som vi i dag er sikre på at virker. Enkelte viser til at laks kan utvikle resistens mot parasitten slik at problemet vil løse seg av seg selv, eller at vi kan starte avlsprogrammer for å avle fram resistens. Dette er ikke et realistisk alternativ i dag, sier Janne Sollie.

Skal bevare laksegenene

Gyrodactylus salaris har vært til stede i norske vassdrag i mer enn 30 år. Overvåking tilsier at ungfiskproduksjonen i infiserte vassdrag ikke har tatt seg opp igjen etter smitte. Dette tyder på at en eventuell naturlig tilpasning til parasitten, om den overhodet skjer under naturlige forhold, vil ta svært lang tid, og vi må regne med at mange laksebestander vil gå tapt.

Avl er menneskelig aktivitet, hvor man kunstig selekterer mot bestemte egenskaper. Dette er godt kjent fra for eksempel husdyravl og avl på laks til oppdrett.

– Forvaltning av laksen hviler imidlertid på et grunnleggende mål om at vi skal ta vare på de naturlige stedegne bestandene i hvert vassdrag. Samtidig skal den naturlige genetiske variasjonsbredden innen og mellom bestander bevares. Å fremavle resistens vil bryte med dette målet fordi vi i forsøket vil endre laksestammenes genetikk, sier Sollie.

Ikke langsiktige miljøskader

Regjeringen har som mål å utrydde parasitten fra norske vassdrag der det er mulig. Direktoratet for naturforvaltning har fått i oppgave å bekjempe parasitten. Regjeringen har vedtatt at rotenon fortsatt skal være forvaltningens viktigste virkemiddel for bekjempelsen. Råd og anbefalinger fra en rekke faginstanser ligger til grunn for disse beslutningene.

Undersøkelser har vist at rotenonbehandling ikke fører til langsiktige skader på miljøet i vassdragene som behandles. Planter påvirkes ikke i det hele tatt, mens rotenon har ulik effekt på ulike dyregrupper. Ferskvannsfisk er den eneste dyregruppen som rotenon er 100 % dødelig for. Behandlinger gir en forbigående reduksjon av vannlevende insekter, mens mindre følsomme grupper av virvelløse dyr, som snegler og muslinger, blir lite påvirket. Fugler og pattedyr påvirkes i liten eller ingen grad av rotenon, og følgene er indirekte ved en forbigående tilbakegang i tilgangen på næringsdyr.

Rotenonbehandling virker

Hittil er rotenon den eneste metoden man med sikkerhet kan si har klart å utrydde parasitten. Det finnes eksempler på mislykkede behandlinger, men etter en stadig videreutvikling og utprøving av bekjempelse ved hjelp av rotenon, har Mattilsynet til nå kunnet friskmelde 20 elver for parasitten. I 14 elver venter vi på friskmelding etter rotenonbehandling, mens 14 elver fortsatt er infisert. 

– Dette viser at den utryddelsesstrategien som er valgt virker. Parasitten er fjernet fra en rekke vassdrag. Fisk fra vassdragene er tatt vare på i genbank under behandlingen, og er satt tilbake i elva etter at den er friskmeldt, sier DN-direktøren.

Parallelt med rotenonbehandling, har det blitt arbeidet med utvikling av alternative metoder. Resultatet av førsøket på å utrydde parasitten med surt aluminium i Lærdalselvi vil være klart seinest i 2017.

Store vassdrag kan behandles

I diskusjonen om resistensutvikling og avl er det hevdet at bekjempelse av Gyrodactylus salaris ikke egner seg som strategi i en del større vassdrag som Driva og Drammenselva. Det er riktig at det i en evaluering fra 2008 heter at rotenonbehandlingene frem til da hadde vært mest vellykket i små og mellomstore vassdrag. I årene etter har DN imidlertid lyktes med å fjerne parasitten ved hjelp av rotenon i to større elver, Rana og Røssåga. I tillegg er de store vassdragene Steinkjerelva og Vefsna ferdig behandlet og venter på endelig friskmelding. Endret behandling er en forklaring. For eksempel er det gjort bedre kartlegging og planlegging før aksjonsstart, behandlingen er gjennomført i to etterfølgende år og internasjonale anbefalinger for konsentrasjon av rotenon er fulgt.

–Nye erfaringer viser altså at rotenonbehandling har vært vellykket også i store vassdrag. Metoden vi bruker er i dag er et sikrere verktøy enn tidligere, sier Janne Sollie.

Planlegger behandling i Driva og Drammenselva

I Driva planlegges det bygging av en fiskesperre for å redusere utbredelsen av parasitten. En slik sperre vil redusere området hvor parasitten senere må fjernes ved hjelp av kjemisk behandling. Også faren for smitte til andre vassdrag reduseres. Dette anses fremdeles for å være den beste strategien med gode utsikter for å lykkes.

Drammenselva er et eksempel på et vassdrag, hvor det med dagens metoder, kan være spesielt utfordrende å fjerne parasitten. Det er foreløpig ikke utredet hva som skal til for å få den bort fra vassdraget. Mattilsynet har begynt arbeidet med å bedre kunnskapen om parasittens utbredelsesområde i Drammensregionen. DN vil starte med et bredt utgangspunkt, og ønsker å etablere en ekspertgruppe for å se på hva som skal til for å bekjempe Gyrodactylus salaris i regionen.

– Per i dag er ingen infiserte vassdrag avskrevet med hensyn til å fjerne parasitten, heller ikke Drammenselva, sier DN-direktøren.

Relaterte lenker

Tema