Bartrær med størst spredningsevne er høye trær med lette frø, og åpne landskap er mest utsatt for å bli invadert.

Fremmede bartrær kan spre seg langt

Hva avgjør hvordan fremmede bartrær sprer seg? En ny utredning gir viktig kunnskap for å kunne vurdere hvor planting av utenlandske treslag kan tillates.

Fremmede arter som sprer seg i norsk natur kan utgjøre en risiko for naturmangfoldet. En ny utredning gjort for Direktoratet for naturforvaltning gir en oversikt over hva som kan avgjøre spredningsmulighetene til fremmede bartrær, og effekter slike trær kan ha på biologisk mangfold i Norge.

 Det er gjort få slike undersøkelser i Norge, og DN-utredningen trekker derfor også inn erfaringer og undersøkelser fra andre land. Anbefalingene som blir gitt, baserer seg på en omfattende gjennomgang av nasjonale og internasjonale vitenskapelige publiseringer.

 Utredningen er utført av Senter for bevaringsbiologi (CCB) ved NTNU.

Høye trær med lette frø

Utredningen slår fast at noen bartreslag i enkelte tilfeller kan spre seg flere kilometer, om forholdene ligger til rette for det. Det gjelder spesielt høye trær med lette frø som er plantet i utsatte områder, for eksempel åpne landskap eller steder med mye vind.

– Vi vil forhindre at fremmede arter sprer seg i norsk natur, siden det kan gi uønskede effekter for naturmangfoldet. For å minimere spredningsfaren fra utenlandske bartreslag bør egenskapene til treslaget som ønskes plantet ut, forholdene på stedet og tidspunktet for når trærne skal hogges vurderes grundig før utplanting, sier seksjonssjef Gunn Paulsen i DN.

Viktig del av skogbruket

Bartrær spiller en vesentlig rolle i det norske skogbruket. Spesielt mellom 1960 og 1980 ble det plantet ut betydelige antall bartrær – både norske treslag og treslag av utenlandsk opprinnelse. Det skjedde ofte i treløse områder, særlig langs kysten, eller i områder dominert av treslag som ikke ga økonomisk utbytte for skognæringen.  

Men planting av fremmede bartrær har også aktualitet i våre dager. For eksempel brukes det en god del utenlandske bartreslag til juletrær og pyntegrønt, og de aller fleste utenlandske bartrærne som plantes ut i dag går til produksjon av juletrær. Juletreproduksjon er derimot ikke spesielt problematisk med tanke på spredning, siden de normalt hogges før trærne rekker å sette frø.

Åpne områder er utsatt

Fremmede bartrær på svartelista

«Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012» (utgitt av Artsdatabanken) gir en oversikt over alle fremmede arter i Norge, med en vurdering av artenes invasjonspotensiale og økologisk effekt. 91 fremmede treslag er vurdert, og blant disse finner vi bartrearter i slektene edelgran, lerk, gran, furu, douglasgran, tuja, nutkasypress og hemlokk. Åtte bartrær er havnet på svartelisten,som består av arter som regnes å utgjøre høyest økologisk risiko. Utfyllende informasjon om samtlige risikovurderte treslag finnes i Fremmedartsbasen på nettsiden til Artsdatabanken.

 

Utredningen peker på at det spesielt er åpne landskap, for eksempel boreal hei, fjellhei og kystlynghei, som er mest utsatt for spredning av bartrær. Blant annet skyldes det at frøene her har fri passasje, og at små bartreplanter slipper å konkurrere om plass og lys med andre trær. Samtidig vil hovedvindretningen i et område kunne ha mye å si for hvor spredningen vil skje. Utplantinger på losiden (der vinden tar) av en ås vil for eksempel kunne øke spredningsmulighetene. Beregninger i rapporten viser at enkelte treslag kan spre seg flere kilometer om de finner egnede voksesteder. Et kjent eksempel på dette er spredning av europalerk (Larix decidua) på Gylsfjellet på Tingvoll (se Lerk på langtur).

– Spredning av bartrær bidrar til økt gjengroing på visse arealer, og på den måten er med på å endre miljøet for stedegne arter. I verneområdene brukes det årlig store ressurser på å fjerne bestander av uønskede bartrær som truer verneverdiene, enten de er plantet eller har spredd seg dit. Men også utenfor verneområdene har man samme problem, sier Paulsen.

Ny forskrift gir bedre kontroll

Lerk på langtur

Et godt undersøkt eksempel på langdistansespredning er spredning av europalerk (Larix decidua) på Tingvoll. Der ble det plantet en allé av 74 lerketrær allerede i 1789. I 1912 ble det påvist spredning fra alléen, og i 1932 ble 54 lerketrær kartlagtpå Gylsfjellet, opp til 6,2 km fra alléen. . I 2001 besøkte forskere området på nytt og fant 1500 enkelttrær spredt utover et større område på Gylfjellet – en 27-dobling av antallet i løpet av 70 år! 

Sommeren 2012 trådte en ny forskrift om utsetting av utenlandske treslag i kraft, noe som blant annet innebærer at de som ønsker å plante ut slike treslag må søke til Fylkesmannen om tillatelse. En slik regulering vil bidra til bedre kontroll med hvor og hvordan planting kan foregå, slik at verdifull natur blir ivaretatt både på kort og lang sikt.

­– Utredningen gir konkrete råd om hva man bør ta hensyn til når søknader om utsetting av utenlandske treslag skal vurderes, samtidig som den peker på en del kunnskapshull. Vi har for eksempel per i dag ikke en samlet oversikt over hvor bestander av fremmede treslag finnes i Norge. En slik oversikt ville vært nyttig når man skal vurdere den totale spredningsfaren i et område, konstaterer Paulsen.

Relaterte lenker

Tema