Rondane nasjonalpark har 50 års-jubileum i år.

Norge – pionér innen lokal forvaltning

I år feirer Norges første nasjonalpark, Rondane, 50 år. Få land i verden har gått så langt som Norge i å åpne for at lokale krefter skal råde over landets mest verdifulle naturområder.

Nesten 17 prosent av Norges areal er vernet. Områdene er vernet som nasjonalparker, naturreservater eller landskapsvernområder og skal bidra til å sikre et representativt utvalg av norske naturtyper og landskap for kommende generasjoner.

Norge har valgt en annen modell for forvaltning av den vernede naturen enn det de fleste andre land har gjort. Fra 2010 har regjeringen opprettet lokale verneområdestyrer som skal ha myndighetene til å bestemme over de store verneområdene i landet, innenfor rammene som lovverket gir. Verneområdestyrene består av ordførere og andre politikere. I løpet av året vil de fleste nasjonalparkene være lokalt styrt.

– Endringen fører til at beslutninger i større grad fattes på lokalt nivå, noe som styrker lokaldemokratiet i forvaltninga av verneområdene våre.  Vi har tillitt til at de politisk oppnevnte forvaltningsstyrene tar det ansvaret de får på en god måte, sier Direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

– Balansekunst

De lokale styrene skal råde over både små og store saker, fra enkeltsøknader om motorferdsel til overordnede forvaltningsplaner som gir føringer for hvordan verneverdier og brukerinteresser skal veies mot hverandre i verneområdene.

– På den ene siden skal verneområdestyrene bidra til å bevare de naturverdiene som gjorde at området ble vernet. På den andre siden er det et stort ønske lokalt om å kunne bruke den vernede naturen, ikke minst i næringssammenheng. Dette gjør styrenes arbeid til en balansekunst hvor ulike interesser hele tiden må veies mot hverandre, sier Sollie.

På Dovrefjell ligger en vei inn i forsvarets gamle skytefelt ved Hjerkinn. Etter at forsvaret har trukket seg ut og brukt millioner på å rydde opp i skytefeltet, pågår det en kamp om hvorvidt veien skal bevares eller fjernes. I samme område har Den norske turistforening fått dispensasjon til å bygge på den gamle turisthytta Snøheim, som nå er bygget ut med 80 sengeplasser. Interessen for toppen av Snøhetta som turmål er også økende etter at den har vært mål for flere profilerte tv-produksjoner.

– Alle disse interessene skal balanseres mot ansvaret for å ta vare på den sårbare villreinen i området, moskusen som har blitt et trekkplaster for besøkende på Dovrefjell og et stort antall fjellrevfamilier som er satt ut i hjertet av fjellområdet. Dette er eksempler på vanskelige avveininger i forvaltningen av den vernede naturen vår, sier Sollie.

Kompetansearbeidsplasser

En forvalter skal bistå hvert av de nye verneområdestyrene ved å forberede saker for behandling i styret og oppgaver knyttet til daglig drift. I løpet av 2011 ble 30 slike forvaltere ansatt, og et titalls til skal ansettes i tida som kommer.

Forvalterne skal ha lokale kontor i tilknytning til verneområdet de skal jobbe med. I stor grad får de kontor samlokalisert med ansatte i Statens naturoppsyn, fjellstyrene og andre utmarksrelaterte stillinger i de aktuelle områdene. Der det finnes nasjonalparksentre forsøker man å knytte de nye arbeidsplassene til senterets lokaler.

– Gjennom samlokaliseringen etableres det knutepunkter for naturforvaltning i mange lokalmiljøer. Dette blir kompetansemiljøer som vil bidra til en lokal, kunnskapsbasert forvaltning av verneområdene våre, sier Sollie.

Relaterte lenker

Tema