Slevedalsvann

Vil bruke millioner på våtmarker

Om lag ti av Norges viktigste våtmarker skal restaureres i løpet av fire år. Målet er å bedre livsvilkår for truete arter, sikre truete naturtyper og bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser. 

Lokaliteter som sendes på høring er (uprioritert rekkefølge):

  • Nordland, Røst kommune: Røstlandet (hovedsakelig ikke-vernet område, men også naturreservat).
  • Nord-Trøndelag, Verdal og Levanger kommuner: Rinnleiret naturreservat.
  • Møre og Romsdal, Eide og Fræna kommuner: Sandblåst- og Gaustadvågen naturreservat.
  • Møre og Romsdal, Giske kommune: Rørvikvatnet naturreservat.
  • Oppland, Gran kommune: Hovstjern naturreservat og Vigga (elv, ikke vernet).
  • Buskerud, Ringerike og Hole kommuner: Juveren, Synneren og Lamyra naturreservater (deler av Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem) og mulig noe tilliggende areal.
  • Østfold, Marker kommune: Gjølsjøen naturreservat.
  • Østfold, Fredrikstad kommune: Kjennetjern naturreservat.
  • Oslo og Akershus, Bærum: Koksabukta og Storøykilen naturreservater.
  • Oslo og Akershus, Asker kommune: Nesøytjern naturreservat.
  • Telemark, Skien kommune: Børsesjø naturreservat.
  • Vest-Agder, Søgne kommune: Lohnetjønn naturreservat og tilliggende areal.
  • Vest-Agder, Farsund kommune: Slevdalsvann naturreservat.
  • Rogaland, Klepp kommune: Øksnavad (ikke vernet).
  • Hordaland, Bergen kommune: Haukåsmyrane (ikke vernet).

Dette kommer fram i Nasjonal plan for våtmarksrestaurering som Direktoratet for naturforvaltning (DN) nå har sendt på høring. Planen peker på 15 store og mellomstore våtmarkssystemer, fortrinnsvis i verneområder, som er aktuelle for restaurering eller rehabilitering i perioden 2014-2018

Skal bli landets fremste

– Etter høringen vil vi velge ut om lag ti lokaliteter som det skal jobbes videre med. Vi ønsker at disse økosystemene skal bli Norges fremste restaurerte våtmarksområder. Hensikten er å bedre livsvilkårene for truete arter, sikre truete naturtyper og gi økte økosystemtjenester, sier seksjonssjef Knut Fossum i DN.

Noen slike økosystemtjenester er bedret vannkvalitet, flomdemping, lagring av karbon og ikke minst at intakte våtmarker med tilhørende artsmangfold vil gi økt naturopplevelse i forbindelse med friluftsliv/rekreasjon. Flere av de aktuelle stedene er det tilrettelagt for dette, men opplevelsesverdiene er blitt redusert etter hvert som områdenes kvaliteter er blitt dårligere.

Restaurering viktig internasjonalt

– Internasjonalt fokuseres det mye på restaurering, og dette var et av temaene som ble diskutert under partsmøtet for Den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen) i Romania sist uke. Restaurering er viktig av to grunner: At våtmarkene huser et rikt biologisk mangfold, og at de bidrar med en mengde viktige økosystemtjenester blant annet med tanke på klimaendringer, sier Knut Fossum.

Truslene mot våtmark knytter seg spesielt til gjengroing som følge av ulike typer forurensning, og endringer i vannmengder og strømningsforhold. Spredning og etablering av fremmede arter er også en viktig faktor. I dag akselererer derfor gjengroingen i mange våtmarksområder. De største påvirkningene har skjedd fra ca. 1950 og fram til i dag.

Huser 250 fuglearter

Områdene som er aktuelle for restaurering i denne omgang ligger godt spredt geografisk, fra Farsund i Vest-Agder i sør og til Røst i Nordland i nord. Slevdalsvann i nettopp Farsund er et godt eksempel på et viktig våtmarksområde med behov for restaurering.

Slevdalsvann er en rik kulturlandskapssjø som ble vernet som naturreservat i 2005. Vannet har internasjonal verdi som rasteplass og næringsområde for trekkende fugler, og det er foreslått innlemmet i Ramsarområdet Lista våtmarkssystem. Hele 250 fuglearter er observert i området, og mange av dem er spesielt tilknyttet våtmark. Blant artene finner vi den sterkt truete knekkanda.

Per i dag er Slevdalsvann tilnærmet gjengrodd. Det er tett bevokst med takrør og andre vannplanter. Lokaliteten er et av de største takrørområdene i fylket og betyr spesielt mye for kjerrsangere og sivspurv.  

– Derfor er det viktig at restaureringen ikke bare åpner et stort vannspeil, men at vi både ivaretar arter som krever åpent vann og de som krever takrørskog. Ved Slevdalsvann er det også mulig å tilrettelegge for at folk kan få oppleve et unikt våtmarksområde, og dermed sette enda større pris på området, sier Knut Fossum.

Bruker tosifret antall millioner

Hvor mye arbeidene vil koste avhenger blant annet av hvilke prosjekter som blir valgt. Foreløpige kostnadsanslag spenner fra 1 million kroner til 10-15 millioner kroner for de ulike prosjektene. Den nasjonale planen legger opp til en målrettet og kostnadseffektiv bruk av midlene.

Høringsfristen for Nasjonal plan for våtmarksrestaurering er satt til 14. september i år. 1. oktober skal planen oversendes Miljøverndepartementet, som er oppdragsgiver.