Elvemusling.

Rotenonbehandling hjelper elvemuslingen

Elvemuslingen nyter godt av at den gyroinfiserte elva den lever i behandles med rotenon. Den naturlige plantegiften er det viktigste virkemiddelet i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og en sterkere laksebestand gir bedre vilkår for den truede elvemuslingen.

Rotenon hindrer oksygenopptaket til fisk og andre dyr som puster med gjeller. Hensikten med rotenonbehandlingen er å utrydde all vertsfisk for G. salaris i infiserte vassdrag, slik at lakseparasitten mister livsgrunnlaget og dør. En ny rapport Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser at rotenonbehandling ikke utgjør noen trussel for elvemuslingen, snarere tvert i mot. 

Stenger rotenonen ute

– Muslingene trekker seg sammen og lukker seg når «rotenonskyen» passerer. Undersøkelser fra Steinkjervassdragene Ogna og Figga viser at det ikke var tegn til at rotenonbehandlingen i 2009 virket negativt inn på overlevelsen eller produksjonen og frigivelsen av muslinglarver. Behandlingen gjør det derimot mulig for laksen å reetablere seg naturlig eller gjennom program der fisk og rogn blir satt ut. Dette er avgjørende for elvemuslingens overlevelse i vassdraget på lang sikt, sier seniorrådgiver Jarl Koksvik i DN.

Elvemuslingen står oppført på den norske rødlista og på Bern-konvensjonens liste over truede dyrearter. Enkelte forskere hevder at det dreier seg om den mest truede ferskvannsmuslingen i verden. Elvemuslingen kan bli opp til 200 år gamle, men de første leveårene er kritiske. I Norge har vi i dag mer enn halvparten av den europeiske bestanden, og dette gjør den til en ansvarsart for Norge. 

Avhengige av laksebestanden

For å overleve er elvemuslingen avhengig av at bestanden av laks eller ørret er av en viss størrelse. Muslinglarvene fester seg på gjellene til vertsfisken sin, før de etter hvert slipper seg ned i grusen på elvebunnen.

Muslinglarvene er kresne på hvilken fisk de setter seg på. Noen bestander er avhengig av laks, andre av ørret. Når laks er den primære verten, blir larvene særlig sårbare i elver med G. salaris. Parasitten fører til at mange laksunger dør. Det igjen fører til at rekrutteringen av elvemusling reduseres eller i verste fall opphører. 

Infisert av G. salaris

G.salaris ble introdusert til Figga i 1980 og spredte seg videre til Ogna. Det førte til en sterk nedgang i antall laksunger, og dermed i antall vertsfisk for muslinglarvene. Elvemusling er avhengig av en tetthet på minimum fem laksunger per 100 kvadratmeter for at antall muslinger skal holde seg stabilt. Overvåking i Ogna i perioden 1981-1994 viste at tettheten av laksunger bare unntaksvis var større enn én fisk per 100 kvadratmeter.

Steinkjervassdragene ble behandlet med rotenon i 1993, 2001-2002 og 2008-2009, men det har vært vanskelig å bekjempe parasitten. Etter hver behandling, og før smitten har kommet igjen, er laksestammen etablert på nytt, gjennom å sette ut fisk og plante ut rogn. Det har gitt høy tetthet av lakseunger og tilsvarende nyrekruttering av elvemusling.

Overlever med god oppvekst

– Når oppvekstforholdene er tilfredsstillende, vil de nyetablerte småmuslingene overleve. Det igjen gir opphav til gode og sterke årsklasser som er med på å opprettholde bestanden av elvemusling på lang sikt, sier Koksvik.

Ved en framtidig friskmelding av Steinkjervassdragene vil også fiskesperrene bli fjernet. De er etablert nederst i vassdraget for å begrense utbredelsen av G. salaris. Dette vil gi elvemuslingen som står ovenfor en etterlengtet kontakt med vertsfisken, laksen. Da lakseyngel ble satt ut oppstrøms sperra i Figga i 2010 og 2011, fikk vi et stort påslag av muslinglarver på lakseungenes gjeller. Muslingen hadde da vært uten vert siden sperra ble bygd i 1988.

Det direkte tapet av musling i forbindelse med rotenonbehandlingen begrenset seg til de få årsklassene av muslinglarver som døde sammen med fisken de hadde festet seg på. 

Behandlet med aluminium

Sur aluminiumsløsning (AlS) er også brukt i arbeidet med å bekjempe lakseparasitten i Ogna i 2006 og 2007.  Heller ikke denne behandlingen hadde noen direkte effekt på de voksne elvemuslingene. Imidlertid ble muslinglarvenes vitalitet og mulighet til å infisere laks eller ørret på normal måte redusert når vann med forhøyede konsentrasjoner av aluminium ble tilsatt den perioden larvene var frittlevende.

Relaterte lenker