Fjerning av sitkagran på Ilholmene i Rogaland

Bedre kontroll med fremmede treslag

Artsdatabankens nye Svarteliste har risikovurdert en rekke fremmede treslag. Dette blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget når Fylkesmannen fra 1. juli får ansvaret med å behandle søknader om utsetting av utenlandske treslag.

25. mai ble forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål vedtatt av Kongen i statsråd. Forskriften er hjemlet i Kapittel IV i naturmangfoldloven som regulerer innførsel og utsetting av fremmede organismer. Reglene omfatter utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, herunder produksjon av juletrær og pyntegrønt.

- Utenlandske treslag er viktig blant annet i skogbruket, men kan i visse tilfeller utgjøre en økologisk risiko. Med denne forskriften har vi fått vi et godt verktøy for å redusere faren for uheldig påvirkning, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør ved Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Fylkesmannen avgjør

Forskriften trer i kraft 1. juli i år. Det betyr at de som ønsker å plante ut utenlandske treslag til skogbruksformål etter denne datoen, må søke om tillatelse. Forskriften vil ikke medføre et forbud mot utplanting av utenlandske treslag. Søknadene vil vurderes fra sak til sak, og eventuelle uheldige følger på naturmangfoldet vil blant annet vektlegges.

Direktoratet for naturforvaltning delegerer ansvaret for søknadsbehandlingen til Fylkesmannen fra 1. juli.

24 fremmede treslag på ny Svarteliste

I Artsdatabankens “Fremmede arter i Norge – med norsk Svarteliste (2012)” som ble lansert 12. juni, er 91 fremmede treslag risikovurdert, hvorav 24 er svartelistet.

- Det er gjort et imponerende arbeid for å risikovurdere fremmede arter i Norge. Dette vil bli et viktig redskap når fylkesmennene skal behandle søknader om utsetting av fremmede treslag, sier Svarte.

Sitkagran gir høy risiko

Ett av treslagene som har havnet i den høyeste kategorien, svært høy risiko (SE), er sitkagran (Picea sitchensis), som er et av de viktigste treslagene plantet til skogbruksformål langs kysten. Noen av årsakene til den høye risikokategorien er at den har store bestander og viser god formeringsevne. Åpne lyngheier langs kysten, deriblant kystlynghei som er en truet naturtype, er særlig utsatt for tilstandsendringer som følge av spredning av sitkagran.

- Sitkagran påvirker verneverdiene i flere verneområder langs kysten, og vi bruker betydelige ressurser på å fjerne den, sier Svarte.

Andre utenlandske treslag som står oppført på Svartelista inkluderer edelgran (Abies alba) og hvitgran (Picea glauca) som begge er vurdert til høy risiko (HI).  

Søknadsprosessen

Søknader om utsetting av treslag etter den nye forskriften må framsettes på fastsatt skjema senest to måneder før utsettingen. Søknadsskjema og veiledningsmateriell vil utarbeides, og være tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmesider ved ikrafttredelse. Forskriften legger vekt på å unngå at utsetting av utenlandske treslag vil få negative effekter på naturmangfoldet. Dette kreves en grundig vurdering av tiltaket, og skal blant annet basere seg på tilgjengelig informasjon og relevant kunnskap om området som skal tilplantes, og treslagets økologiske egenskaper.

Relaterte lenker

Tema