Lyngbrenning på Lygra

Vil ha flere til å brenne for lyngheiene

En av Norges og Europas mest truede naturtyper får nå sin egen tiltaksplan. Blant tiltakene er mer lyngbrenning og annen skjøtsel i de 200 viktigste lyngheiene i Norge.

– Kun en tiendedel av de opprinnelige lyngheiene våre er fortsatt bevart. Målet med tiltaksplanen er å sikre de viktigste som er igjen, og å sikre den variasjonen av ulike områder som vi fortsatt har, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Unike varianter i nord

Kystlyngheiene er blant de eldste kulturlandskapene våre, og har vært brukt av mennesker i inntil 5 000 år. Lyngheiene har vært sentrale for bosettingen i kyststrøkene i hele Europa, og strekker seg i et belte langs Atlanterhavskysten, fra Portugal i sør til Lofoten i nord.

Utbredelsen av kystlynghei var størst på 1800-tallet. Siden har lyngheiene vært på vikende front, blant annet på grunn av moderne jordbruk, luftforurensning eller opphørt bruk og gjengroing. I Europa som helhet er kun hver femte lynghei tilbake, – i Norge kun hver tiende.

– Norge har helt unike varianter av denne naturtypen, skapt ved at vi ligger så langt mot nord. Det gir oss et spesielt forvaltningsansvar for lyngheiene i internasjonal sammenheng, sier Sollie.

Beiting og brenning

Kystlynghei har vært viktige beiteområder langs kysten i lang tid. Her fant sauer og andre husdyr mat, også om vinteren, da unge skudd av den vintergrønne røsslyngen var viktig føde. Mange steder ble røsslyng slått, og brukt som vinterfôr for dyr som sto på bås. Det var også vanlig at bøndene satte fyr på lyngheiene for å holde eldre og buskaktig vegetasjon unna, forynge røsslyngen og øke fôrmengdene som lyngheiene ga. Derfor kan vi med rette si at kystlyngheiene er skapt gjennom menneskers bruk.

– Ifølge tiltaksplanen skal vi innen fem år ha fått i gang aktiv drift eller skjøtsel i flest mulig av de mest verdifulle lyngheiene våre. Det samme gjelder i et utvalg av verneområder hvor denne naturtypen finnes, sier DN-direktøren.

Mer enn 500 områder med kystlynghei er registrert i Norge. Rundt 200 av dem er klassifisert som A-områder, eller svært viktige områder. Det er disse som i første omgang blir viet størst oppmerksomhet.

(Teksten fortsetter under bildet)

Bedre forvaltning

I tillegg til økt beiting og lyngbrenning, legger tiltaksplanen opp til å øke arealene med lynghei langs kysten. Det skal skje gjennom restaurering av naturtypen ved rydding av skog og kratt.

Planen tar også til orde for bedre forvaltning av norske lyngheier. For det første skal man fortsette å innhente kunnskap om naturtypen og den tradisjonelle bruken av den. I tillegg skal det lages skjøtselsplaner for lyngheiområdene, og inngås frivillige avtaler med gårdbrukere eller andre om å stå for det praktiske arbeidet. Kursvirksomhet og opplæring i blant annet lyngbrenning er også viktige tiltak.

Det vil koste penger å sette tiltakene ut i livet, trolig et millionbeløp hvert år. Allerede finnes det flere tilskuddsordninger til formålet, både innen landbruket og miljøsektoren.

– Kystlynghei er foreslått som en såkalt utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Det er opprettet en egen tilskuddsordning for naturtyper med en slik status, og det er allerede mulig å søke støtte til tiltak. Et mål for tiltaksplanen er å samordne de tilskuddene som finnes, slik at pengene blir brukt mest mulig målrettet, sier Janne Sollie.

Kystlyngheiene er en del av den europeiske kultur- og naturarven. Samtidig er naturtypen viktig for mangfoldet i naturen. For eksempel er lyngheiene leveområde for flere arter som er oppført i den norske rødlista over truede eller sårbare arter.

Relaterte lenker

Tema