Kalking med helikopter

Kalk gir ørreten pustehjelp

Ørreten i mange av innsjøene våre trenger fortsatt hjelp for å overleve sur nedbør. Uten kalking kan nesten ett av fem vann ha for dårlig kvalitet til å opprettholde en sunn ørretbestand om 40 år. 

Utslippene av svovel og nitrogen i Europa har avtatt. Det har ført til mindre sur nedbør, og at vannkvaliteten i Norge er blitt mye bedre de siste tiårene. Men etter år 2000 har reduksjonene flatet ut.

Får for lite oksygen

Fortsatt trenger fisk og andre arter som lever i ferskvann hjelp, særlig sør i landet. Den sure nedbøren fører til at giftig aluminium vaskes ut fra jorda. Aluminiumet setter seg på gjellene til fisken som kan tape blodsalter eller få for lite oksygen, og da kan den dø. 

Kalking bidrar til å redusere mengden giftig aluminium i vannet, og til å øke mengden av kalsium. Begge deler gir pustehjelp til fisken. I dag kalkes om lag 2500 innsjøer og bekker i Sør-Norge, de fleste av dem hvert år. 

Har reddet over 2500 bestander

– Målet er å ta vare på eller reetablere bestander av innlandsfisk og andre arter som opprinnelig levde i disse innsjøene og bekkene. Kalking sikrer reproduksjon og leveområder og har reddet mer enn 2500 bestander av innlandsfisk, sier Hanne Hegseth i Direktoratet for naturforvaltning.

Hovedsakelig dreier det seg om ørretbestander, men tiltakene betyr også mye for andre arter som lever i ferskvann. Blant dem er den sterkt truede edelkrepsen som er svært følsom for forsuring. Andre arter som nyter godt av kalkingen er elvemusling og ål. Indirekte har den effekt for fugler som storlom og fiskeørn, som er avhengige av fiskerike innsjøer.

Bedre fiske skaper verdier

– Kalkingen gir også fritidsfiskere bedre og flere muligheter. Det fører igjen med seg økt lokal verdiskaping basert på fiske, sier Hegseth.

Selv om en betydelig reduksjon i utslipp av svovel siden 1970-årene er blitt en suksesshistorie i europeisk miljøpolitikk, gjenstår fortsatt mye arbeid. 10 prosent av det naturlige økosystemet i de 32 landene som utgjør Det europeiske miljøbyrået utsettes fortsatt for mer sur nedbør enn det naturen tåler.

21 prosent av norske vann har i dag en vannkvalitet som vi ikke kan være sikre på er god nok for ørret. I hovedsak ligger disse vannene i de sørlige delene av landet, og mange steder er jorda utarmet etter mange års forsuring. Derfor har den lite evne til å tåle sur nedbør før pH blir kritisk lav. I tillegg har en del områder i utgangspunktet lav tålegrense for forsuring. Det skyldes at jordsmonnet er tynt og at berggrunnen er kalkfattig.

Forbedring fram mot 2050

Nye beregninger fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) viser at vi i Norge kan vente ytterligere forbedring av vannkvaliteten fram mot 2050, dersom dagens lovverk og utslippsavtaler etterleves. Til tross for det risikerer vi at nesten ett av fem vann (18 prosent) har for dårlig kvalitet til å opprettholde en sunn ørretbestand om 40 år, hvis vi ikke kalker.  

Dersom best mulig renseteknologi benyttes på alle utslippskilder, vil andelen vann med dårlig kvalitet reduseres fra 18 prosent til 14 prosent innen 2050. Størrelsen på kuttene i utslipp vil påvirke hvor raskt vannkvaliteten kan hente seg igjen.

– Store utslippskutt vil gi bedre vannkjemi raskere, men for å bøte på skadene må vi fortsatt kalke, sier Hegseth.

Vil fortsatt kalke 80 av 99

NIVA har vurdert behovet for fortsatt kalking av 99 kalkede innsjøer i Vest-Agder, et av fylkene som sliter mest med sur nedbør. Konklusjonen var at fortsatt kalking anbefales i 80 innsjøer, at kalkingen avsluttes i to innsjøer og at vi forsøker å slutte med kalking i 17 innsjøer. 

– Det er viktig å overvåke innsjøene hvor kalking avsluttes, slik at vi kan starte opp igjen hvis det viser seg at vannkvaliteten ikke er god nok uten kalking, sier Hanne Hegseth.

Noen steder trappes kalkingen ned, ved at det kalkes hver andre eller tredje år istedenfor hvert år.

Relaterte lenker

Tema