Kraftlinje

Elsertifikater med miljømangler

En ordning med elsertifikater – ofte kalt grønne sertifikater – vil gi omfattende kraftutbygging og store naturinngrep, uten at konsekvensene for naturmiljøet er utredet, mener Direktoratet for naturforvaltning. DN mener samtidig at klimaeffekten av ordningen er uklar.

Den nye ordningen med elsertifikater skal motivere til utbygging av fornybar energi. Et forslag til en ny lov som skal regulere ordningen har nylig vært på høring.

– Vi spør oss om lovforslaget vil sikre at det tas tilstrekkelige miljøhensyn når det gjelder behovet for nye naturinngrep og klimaeffekter. Disse forholdene er ikke tilstrekkelig utredet, sier DN-direktør Janne Sollie.

Mange naturinngrep

Myndighetenes mål er at ordningen skal gi en økning i den norske strømproduksjonen på 13,2 TWh. Det tilsvarer en tiendedel av den vannkraften som er bygd ut i Norge i dag. Om dette for eksempel fordeles likt mellom småkraft og vindkraft, vil det kreve bygging av i størrelsesorden 600 småkraftverk og 1000 vindturbiner. I tillegg blir det behov for nye kraftlinjer som kan transportere strømmen.

– Ordningen vil gi utbygginger som samlet er av et meget betydelig omfang. Da bør konsekvensene og de samlede virkningene være godt belyst, mener Sollie.

Etterlyser analyser

Avtalen mellom Norge og Sverige om innføringen av de felles elsertifikatene sier at det skal gjøres en miljøkonsekvensanalyse av ordningen. En slik analyse er ikke gjort. I lovforslaget er det heller ikke gjort konsekvensvurderinger i tråd med kravene i Statens utredningsinstruks eller bestemmelsene i naturmangfoldloven.

Lovforslaget legger i stedet opp til at alle miljøkonsekvenser skal vurderes gjennom den ordinære konsesjonsbehandlingen av hver utbyggingssak. Konsesjonsbehandlingen vurderer enkeltsaker hver for seg, uten å se på de samlede konsekvensene av mange utbygginger. De ulike typene kraftutbygging blir heller ikke sammenlignet, selv om konsekvensene for naturmiljøet langt fra er de samme.

– Dette er etter vår mening ikke godt nok. Når vi snakker om en ordning som vil gi så betydelige naturinngrep, bør det gjøres en vurdering av de samlede miljøkonsekvensene som utløses av loven, sier DN-direktøren.

Klimaaspektet mangler

DN spør i høringsuttalelsen om målet med ordningen er godt nok gjennomtenkt. I lovforslaget ser det ut som om økt kraftproduksjon er det eneste målet, selv om reduserte klimautslipp har vært det sentrale i den offentlige debatten om ordningen.

– Samfunnsøkonomiske analyser har vist at klimaeffekten av elsertifikatene er tvilsom, og i beste fall indirekte. Når ordningen gir så store negative konsekvenser for naturmiljøet burde disse sammenhengene vært drøftet på en mer overbevisende måte, sier Janne Sollie.

Relaterte lenker