Stabbursnes Naturhus og Museum i Finnmark.

Gir 11 millioner til forvaltningsknutepunkt

Kompetansen for å forvalte naturverdiene samles i knutepunkt, og nå bevilger Direktoratet for naturforvaltning nesten 11 millioner kroner til disse knutepunktene.

– Verneområdene våre er den mest verdifulle og sårbare delen av norsk natur som vi skal verne for etterslekten. Styrket lokaldemokrati i forvaltningen vil bidra til økt lokalt engasjement og kunnskap om verneområdene. Dette vil sikre at områdene forvaltes og ivaretas på en god og bærekraftig måte i samsvar med nasjonalt regelverk, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

De nye knutepunktene tilfører regioner med store verneområder sterke naturfaglige kompetansemiljøer. Verneområdeforvaltere, naturveiledere, naturoppsyn og prosjektledere innen naturbasert verdiskaping er eksempler på aktører som kan være en del av en samlokalisering. Tett samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer forsterker forvaltningsknutepunktene enda mer.

Arbeidet med å etablere nasjonalparkstyrer startet opp i 2010. Planen er å få på plass ca. 45 styrer og tilsette mellom 40 og 50 forvaltere. Innen utgangen av 2011 er 26 forvaltningsknutepunkt på plass. 

Førstehånds kunnskap

Gjennom sin plassering lokalt vil de ansatte ved forvaltningsknutepunktene inneha førstehånds kunnskap om verneområdene, og forvalterne kan være aktive rådgivere for brukere og ulike lokale interessegrupper. Nasjonalparkstyrene foreslår hvor forvaltningsknutepunktene skal lokaliseres, og det endelige vedtaket gjøres av Miljøverndepartementet. Forvalterne er ansatt i det respektive fylkesmannsembete, og inngår på den måten i fylkesmannens fagmiljø for naturforvaltning. 

De som får mest penger i denne omgang er Stabbursnes Naturhus og Museum i Finnmark, Lierne nasjonalparksenter i Nord-Trøndelag, Vega i Nordland og Norsk villreinsenter Nord i Oppland. Breheimsenteret i Sogn og Fjordane får midler til ny utstilling etter brannen sist sommer selv om de ikke er knutepunkt.

Lærer om store rovdyr

På Stabbursnes blir samisk naturbruk og tradisjoner knyttet opp mot forvaltning og informasjon om verneområdene. Det gir gode muligheter for å vise hva den samiske naturarven har å by på. I Lierne blir faktabasert formidling og læring om de store rovdyra gjennomført på en pedagogisk god måte. 

– Tenk hvor spennende og lærerikt det er å få informasjon og kunnskap ved senteret, for deretter å dra ut i villmarka for å se sportegn etter bjørn, sjekke foto-feller for å se om bjørnen nylig har vært på stedet og overnatte i lavvo i villmarka, sier Erik Solheim. 

På Vega skal det blant annet satses på formidling av kunnskap om områdets natur og kulturlandskap. Breheimsenteret, som brant ned til grunnen sist sommer, gjenoppstår med en ny og tidsmessig utstilling om naturperlene våre. Norsk Villreinsenter har høstet nasjonal og internasjonal oppmerksomhet for utsiktspaviljongen på Tverrfjellet. Her styrkes fagmiljøet for å gjøre forvaltningen av nasjonalparkene Dovre, Rondane og Dovrefjell – Sunndalsfjella mer slagkraftig.

 

Tildeling i denne omgang:

 

Stabbursnes Naturhus og Museum

3 000 000 kr

Vega

2 000 000 kr

Lierne Nasjonalparksenter

2 000 000 kr

Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn

1 875 000 kr

Breheimsenteret, Luster

1 500 000 kr

Øvre Pasvik nasjonalparksenter, Bioforsk Svanhovd

300 000 kr

Doktortjønna nasjonalparksenter, Røros

260 000 kr

Totalt

10 935 000 kr

 

 

Relaterte lenker

Tema