Lomvi

Vil samarbeide om sjøfugl

De nordiske landene får nå en felles plan for hvordan sjøfuglenes situasjon kan bedres.

Mange sjøfuglarter i Vest-Norden er i tilbakegang. En rekke bestander har hatt problemer med reproduksjonen gjennom flere år. Ifølge forskerne er matmangel trolig den direkte årsaken. Forklaringene på hvorfor de mangler mat er sammensatte. I 2008 ba Nordisk ministerråd for miljø om at det lages en tverrsektoriell handlingsplan for sjøfugl slik at de nedadgående trendene kan motvirkes. Nå er handlingsplanen klar.

– Mange sjøfugler forflytter seg over landegrenser i løpet av året. I tillegg er ikke fuglenes problemer skapt av et enkeltland. Derfor er samarbeid nødvendig for å bedre tilstanden for arter som krykkje, alke, lomvi, polarlomvi, lunde, fiskemåke og rødnebbterne, sier Magnus Irgens i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Foreslår 57 tiltak

Ekspertene som har laget handlingsplanen peker på at klimaendringer trolig vil ramme sjøfuglene. Dette er et press som kommer i tillegg til andre faktorer som påvirker fuglebestandene som oljeforurensning, fiskerier, forurensning, fremmede arter, jakt og forstyrrelser. Ekspertene anbefaler at vi tilpasser oss klimaendringene på sjøfuglenes premisser, ved å øke kontrollen med de andre faktorene som påvirker fuglene negativt.

I tillegg til å oppsummere status for sjøfuglene og påvirkningene de rammes av, anbefaler handlingsplanen  57 tiltak som ekspertene mener bør settes i verk.

De viser til at fuglene vil trenge nødvendig beskyttelse når de på grunn av klimatiske forhold flytter til nye områder eller endrer hekketidspunkt. De mener det kan bli nødvendig  å begrense fisket av fiskeslag som er viktige for fuglene.

Ifølge ekspertene bør myndighetene i de nordiske landene innen tre år få på plass ordninger som kan reduseres bifangsten av sjøfugl i fiskeredskaper. En observatørordning, handlingsplaner eller å inkludere bifangst i ”øko-merkeordninger” for fisk er blant mulighetene,

Bedre forvaltning

Ekspertene peker også på at forvaltningen av viktige sjøfuglområder må bli bedre med strengere restriksjoner for aktivitet. Kontrollen med fremmede arter som spiser egg og fugleunger må bedres. Det samme gjelder kontrollen med jakt på sjøfugl og høsting av egg som foregår både på Grønland, Island og Færøyene.

Ekspertene mener også at vi må bli bedre til håndtere oljeutslipp og forurensning og peker på at vi trenger felles metoder i Norden for å beregne følgene et utslipp kan få for sjøfugl. De mener skipsleder bør flyttes lengst mulig unna sårbare sjøfuglområder og at det bør vurderes forbud mot tungolje i båter i slike områder. Her mener de at tiltakene vil kreve litt lenger tid enn tre år.

– Handlingsplanen slår fast at det er viktig at de nordiske landene samarbeider om tiltak fordi det øker sjansen for å lykkes. Ekspertene sier også at landene bør få på plass et felles overvåkningsprogram etter modell fra det norske SEAPOP-programmet, sier Magnus Irgens.

Til ministerrådet

Handlingsplanen er et resultat av en workshop som ble holdt i Malmø tidligere i år. DN ledet arbeidet med handlingsplanen etter initiativ fra Nordisk ministerråd for miljø. Nå vil planforslaget bli lagt fram for ministerrådet.

Det vil være opp til hvert enkelt land å sette i verk tiltakene som foreslås.

Relaterte lenker

Tema