Plan for truet hortulan

Hortulan er en av de mest truete fuglene i Norge. Nå sendes utkast til handlingsplan for arten på høring.

I rødlista fra 2006 er Hortulan (Emberiza hortulana) klassifisert som kritisk truet. For hundre år siden hekket arten tallrikt over det meste av Sørøst-Norge, opp til Vågå, Hjerkinn og Tolga. Fra 1950-tallet har arten gått gradvis tilbake.

– Vi har forholdsvis god oversikt over tilbakegangen etter at Norsk Ornitologisk Forening startet Fugleatlasprosjektet i 1979. Arten har forsvunnet fra fylke etter fylke, og i dag hekker den kun i fire kommuner i Hedmark. Det siste året det finnes sikre tall for, 2006, var det drøyt 100 hanner med faste territorier her i landet, sier rådgiver Lars Løfaldli i Direktoratet for naturforvaltning (DN) som utarbeider handlingsplaner for et utvalg trua arter i Norge

Endringer i landbruket

Hortulanen var tidligere vanlig i det norske jordbrukslandskapet. Tilbakegangen for arten i Norge så vel som i resten av Vest-Europa skyldes hovedsakelig endringer i landbruket. Bruk av kvikksølvbeiset såkorn, fjerning av kantvegetasjon og restarealer og overgang fra mange og små enheter til store arealer med samme avling, har hatt negativ effekt.

Nedbygging, menneskelig forstyrrelse og intensivt sauebeite har også truet lokale bestander. Det var tidligere betydelig fangst av hortulan i Sør-Europa. Også i dag foregår det fangst – ulovlig – sørvest i Frankrike.

Sang på brannfelt

En brann i furudominert skog like sørøst for Elverum i 1976 skulle få uventet betydning for hortulanen. Fem år senere sang det minst tre hanner på det vel 9 km2 store brannfeltet, og arten var også sett der tidligere år – altså få år etter brannen. Allerede i 1984 ble bestanden anslått til 50-100 syngende hanner. Både i 1987 og 1988 ble det registrert 48 syngende hanner på feltet.

Også i dag hekker hortulanen kun i, eller i tilknytning til, kulturlandskap. Hekkeplassene kan se ulike ut, men felles er felt med lite eller ingen vegetasjon og gode solforhold. Det kan være steinrøyser eller knauser i tørr beitemark, brannfelter i skog, hogstflater med skrinn markvegetasjon eller markberedning, myrer med sparsom vegetasjon eller torvutvinning, grustak under gjengroing eller nydyrkingsfelt med stubber og stein lagt opp i hauger eller ranker.

Tiltrekkes av mørk farge

Innslag av mørk farge ser også ut til å tiltrekke arten. Det kan være svart jord før våronna og skråninger der fjorårsgraset er brent om våren, eller mørke moser og lav som dekker berg og jordsmonn. Spredte trær og busker som egner seg til sangposter er et annet viktig element. Hannene kan også synge fra ledninger, store steiner og husmøner.

Den lille norske restbestanden har de siste ti årene hekket på hogstflater, torvmyrer, nydyrkinger og det som er igjen av brannflata ved Elverum. Før hekket arten også i solvendte lier og skråninger omgitt av grasenger for fórproduksjon, ubrukte randsoner og skråninger og i raviner eller bekkedaler omgitt av kornarealer.

Skjev kjønnsfordeling

Prosjekt ”Hortulan i Norge” har vist at den skjeve kjønnsfordelingen i den voksne bestanden er det største problemet for arten i dag. Fenomenet blir forklart ved at de unge hunnene i større grad sprer seg vekk fra stedet hvor de er klekt enn hannene.

Mens hannene stort sett ”finner igjen” artens isolerte utbredelsesområde i Elverum og Solør, vil en viss andel av hunnene, etter ankomst fra Afrika, ende opp mange mil unna hekkelokalitetene og aldri treffe fugler av samme art.

Hos en jevnt utbredt art er spredningen en positiv atferd som evolusjonen har utviklet for å hindre innavl. Men for den isolerte restbestanden av hortulan synes den å ha blitt enda en negativ faktor.

Resultatet er at mange hanner blir sittende på tilsynelatende gode hekkelokaliteter uten at det dukker opp noen hunn. Bestanden kommer inn i en negativ spiral, utvandring av hunner fører til redusert reproduksjon og rekrutteringen av nye hunner synker ytterligere.

Handlingsplanen foreslår følgende tiltak:

1. Videre kartlegging og overvåking av forekomstene av hortulan.
2. Skjøtselstiltak på lokalitetene med hortulan.
3. Informasjonstiltak.
4. Internasjonalt samarbeid.


Relaterte lenker