Nordisk nettverk for mangfold i naturen

Hammerfest, Stjørdal og Trondheim er med i et nordisk samarbeid knyttet til målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Kommunene deltar i et nettverk der i alt 13 nordiske kommuner er med. Gjennom pilotprosjektet skal kommunene gjennomføre konkrete prosjekter som er relevante for 2010-målet.

Når den internasjonale dagen for biologisk mangfold markeres verden over i dag, skjer det i vissheten om at tida er knapp og at veien fortsatt er lang i forhold til å nå det såkalte 2010-målet.

Norge og en lang rekke andre land har sluttet seg til dette målet, og har forpliktet seg til å gjøre en innsats for mangfoldet i naturen. For Norges del er målet å stanse tapet av arter og naturtyper innen 2010.

Lokale bidrag er viktige
En nasjonal forpliktelse om å ta vare på norsk natur er lite verdt om den ikke følges opp i konkret handling. Lokal forvaltning spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og må være med på dugnaden dersom innsatsen skal lykkes. Dette er bakteppet for et nordisk pilotprosjekt som legger vekt på lokale myndigheters rolle i oppnåelsen av 2010-målet.

Gjennom prosjektet som startet i 2006, er det etablert et nettverk av kommuner i Norden. De tretten kommunene som er med skal gjennomføre konkrete prosjekt som er relevant for 2010-målet, og skal rapportere resultatet innen 2010.

De norske kommunene som deltar i prosjektet er altså Trondheim, Hammerfest og Stjørdal.

En rekke tiltak
I Trondheim har kommunen meldt inn tre prosjekter som fokuserer på vannkvalitet i bynære bekker, viltarter og kulturlandskap.

Stjørdal kommune har blant annet valgt å legge spesiell vekt på hensynet til biologisk mangfold i plan- og utredningsarbeidet. Kommunen har også satt fokus på skjøtsel i kulturlandskapet, blant annet i elvedalen Forradalen.

Kystkommunen Hammerfest har satt fokus på konsekvensene at kråkeboller har beitet ned tareskogen. Kommunen har engasjert seg i et prosjekt som forsøker å sette ut kunstige rev. Resultatet har så langt vært et markant oppsving i det biologiske mangfoldet rundt revene.

Det nordiske prosjektet bidrar til at deltagerkommunene får utvekslet erfaringer og bli bevisste på hvor viktige deres prosjekter er for oppnåelsen av internasjonale mål.

Prosjektet er ledet av Direktoratet for Naturforvaltning og finansiert av Nordisk ministerråd.

Under finner du mer informasjon om hvilke tiltak de tre kommunene har satt i verk i forbindelse med prosjektet.

Se også:

Trondheim:

Trondheim er en av deltagerkommunene som har vist sitt miljøengasjement på flere måter. 1. august 2007 ble ”Handlingsprogrammet for naturmiljøet i Trondheim” enstemmig vedtatt i bystyret. Under åpninga av Trondheimskonferansen 29. oktober 2007 signerte kommunen Countdown 2010-erklæringen. 

Trondheim har meldt inn tre prosjekter som fokuserer på vannkvalitet i bynære bekker, viltarter og kulturlandskap.

Ilabekken:
Trondheim kommune har som miljømål at bynære bekker skal ha god økologisk tilstand. I forbindelse med et større veiprosjekt ble Ilabekken åpnet. Tiltak for å redusere forurensningsutslipp fra kommunale avløp og biotoptiltak for å sikre levedyktige sjøørretbestander ble derfor igangsatt.

Den nedre og lukkede delen av bekken har i mange år vært preget av store tilførsler av urenset kloakk. Vannmålinger har vist svært høye nivåer av både tarmbakterier og fosfor. I løpet av 2006 ble kloakktilførslene sanert og bekken gjenåpnet med tilførsler av friskt vann fra øvre deler av vassdraget.

Etter sommeren 2006 viser målinger et klart skille i vannkvaliteten i bekken. En markert bedring med gunstige nivåer av tarmbakterier og fosfor ble målt utover høsten 2006. Målingene i 2007 viser at Ilabekken nå fremstår som en bekk med stabil og god vannkvalitet.

 
 
Tabellene viser at innholdet av tarmbakterier og fosfor i Ilabekken er sterkt redusert etter at tiltakene i bekken ble satt i verk. Tabeller: Trondheim kommune. 

Kort tid etter gjenåpningen fikk Ilabekken etablert gode forekomster av forurensningsfølsomme bunndyrarter. Yngel/ungfisk av ørret, har sluppet seg ned fra de ovenforliggende områdene i vassdraget, og er også påvist. Grunnlaget for at Ilabekken skal gjenvinne sitt naturlige biologiske mangfold er dermed lagt.

Vilttiltak:
Trondheim er også en viltrik kommune, men leveområdene for mange arter trues på grunn av fragmentering av leveområder. Storfuglbestandene nærmer seg nå en kritisk grense.

I 2008 vil Trondheim kommune i samarbeid med ornitologer fra NTNU, Vitenskapsmuseet konsenterer innsatsen mot å få oversikt over leikforekomster av storfugl i Bymarka. Storfugl blir brukt som indikatorart for en ønsket skogtilstand i Bymarka. I april/mai ble det gjort leikregistreringer og i til høsten skal det undersøkes hvilke skogelementer som benyttes av storfugl på denne årstiden.

I løpet av våren 2008 vil det foreligge en ny skogtakst for alle skogarealene i Trondheim kommune. Denne taksten blir et grunnlag for å sannsynliggjøre hvilke skogbestander som er mest biologisk verdifulle.

Kulturlandskap:
I randsonen mellom by og markaområder finnes kulturlandskap av historisk betydning. Lian-Solem-området er et eksempel på dette. Siden 2005 har det pågått systematisk skjøtsel for å sikre området som historisk kulturlandskap. Rydding av gjengrodde arealer, regelmessig slått skal sikre og restaurere biologisk mangfold.

Botanisk overvåkning blir årlig fulgt opp for å sikre at skjøtselen er i tråd med intensjonene. 

Lian-Solem ble ryddet i vikingtiden og siden har området blitt brukt til dyrking og beiting. Et stort antall karplanter finnes her, 149 arter. 

Trondheim kommune har i samarbeid med NTNU (Vitenskapsmuseet) og beboerforeningen på Lian lagt planer for botanisk registrering og skjøtselstiltak i 2008. En botanisk vurdering vil bli gjort så snart forholdene tillater det (i slutten av mai). Ulike skjøtselstiltak vil deretter vurderes.

For deler av kulturlandskapet er det akutt behov for tiltak. Det jobbes derfor med en løsning med å gjerde inn store deler av området. Innenfor flere felter benyttes beitedyr som tiltak. Beboerforeningen vil organisere beitedyrene. Botanikerne vil utover sommeren foreta flere registreringer, og realistiske skjøtseltiltak vil etter hvert komme på plass.

Prosjektet bærer preg av at veien blir til mens man går, for det finnes liten kunnskap om kobling bevaring av biologisk mangfold -skjøtsel i slike kulturlandskap i lavlandet.

Stjørdal:

Stjørdal har store variasjoner i naturforhold. Sjø og marine strandområder langs Trondheimsfjorden, høgfjell (1 171 moh.) i indre deler av kommunen og Stjørdalselva med sine verna sideelver Sona og Forra gir grunnlag for et rikt biologisk mangfold. 

Stjørdal er også en småby i vekst og det har sine utfordringer å by på når det gjelder hensynet til biologisk mangfold. Arealbruksinteressene for Halsøen-Langøra er kryssende, og det foreligger planer for utbygging for næringsliv, byutvikling, tilretteleggelse for friluftsliv og utbygging av samferdselsanlegg.

Gjennom plan og utredning forsøker Stjørdal kommune å forene hensynet til biologisk mangfold med andre arealbruksinteresser. Vår og høst fungerer strandområdene ved Halsøen-Langøra som rasteplass for vadefugler og andefugler.

I elvedalen Forradalen forekommer fortsatt tradisjonelt slåttebruk. De rike beitemarkene og slåttemarkene trues av gjengroing og derfor har bygdelaget "Færbøgda i lag" sørget for at den lokale interessen for kulturlandskapet holdes i hevd. Konkrete skjøtselsprosjekt på ulike eiendommer har blitt gjennomført. Kommunen er aktiv pådriver og støttespiller.

Ei slåtteeng består av et mangfold av lyselskende og konkurransesvake arter. Blåklokker, prestekrager hjertegras, grov nattfiol og gulaks er eksempler på arter det finnes mange individer av i dette området.  

Hammerfest:

Hammerfest kommune er involvert i et prosjekt som innebærer utsetting av kunstige fiskerev. Hensikten er å erstatte tareskogen som er blitt nedbeitet av kråkeboller.

24 enheter av Runde reef ble satt ut 4. - 6. juli 2006 utenfor Hammerfest, 12 på Slettvika (Sørøya) og 12 på Fagervik (Seiland). Revene ble satt ut på ca 10 m dyp i en 3x4 formasjon med ca. 10 meter mellom hvert rev.

Denne utsettingen er en unik mulighet til å studere mulige tiltak for å restaurere ødelagte marine habitater. Så lang viser tiltaket et markant oppsving i biologisk mangfold på stedet.