Mindre forurensning og mer laks i Otra

Den gamle laksebestanden i elva Otra ved Kristiansand er utdødd. En ny laksebestand er under etablering. Tiltak gjennomført i vassdraget har forbedret vannkvaliteten til nivåer hvor Otra igjen kan få sin egen bestand. Laksefangstene har nådd historiske høyder, og har variert mellom 6 og 10 tonn de siste årene.Dette viser en undersøkelse utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forsuringsepisoder og stor innvandring av laks fra andre elver kan forsinke etableringen av en stedegen laksebetand.


Smoltfelle i Otra. Foto: Frode Kroglund

Bakgrunn
Fra 1950-tallet til midten av 1990-tallet var vannkvaliteten i Otra giftig for laks. Lakseførende strekning av vassdraget var påvirket av forsuring og industriforurensning. I juni 1995 ble det etablert en avløpsledning som førte forurenset vann fra industrien i Vennesla direkte til dypt vann i Kristiansandsfjorden. Sur nedbør ble også redusert utover 1990-tallet. Samlet førte disse tiltakene til en betydelig bedre vannkvalitet i Otra på slutten av 1990-tallet.  

Fra slutten av 1990-tallet økte laksefangstene i Otra.  På 2000-tallet nådde fangstene historiske nivåer, og har variert mellom 6 og 10 tonn. Mens den vannkjemiske overvåkingen fram til 2000 tydet på at vassdraget fortsatt var episodisk påvirket av forsuring, tydet høy laksefangst på at vannkvaliteten var god. Et naturlig spørsmål var da: Hadde vannkvaliteten i Otra blitt tilfredsstillende for egenrekruttering av laks, eller kom laksen som ble fanget i Otra fra andre vassdrag? Er det nødvendig å starte kalking for å sikre laksen for framtida?

NIVA og NINA søkte Direktoratet for naturforvaltning (DN) samt krypsivfondet i Otra om tilskudd til å belyse disse problemstillingene i 2006.

Endringer i vannkvalitet på 2000-tallet
Bedringen i vannkvalitet som startet på 1990-tallet og fortsatte fram til 2002. Deretter har forbedringen stoppet opp. Denne stagnasjonen er i tråd med det som måles i andre elver på Sørlandet og skyldes at sur nedbør i dag ikke minker like mye som på 1990-tallet.

Dagens vannkvalitet i Otra er neppe dødelig for laksunger fram til smoltstadiet (unger som forlater elva for å vokse seg store i havet), men den kan fortsatt forringe smoltkvaliteten ved å redusere smoltens evne til å tåle overgangen fra ferskvann til saltvann. Økt dødlighet i sjøen antas å variere fra år til år, og er knyttet til variasjon i vannkvalitet i elva.

Dagens forsuringsepisoder knyttes primært til vannkjemien i sidebekkene mellom Byglandsfjorden og Venneslafjorden. Når vannbidraget fra disse bekkene øker, øker tilførslen av surt vann til Otra. Reguleringen av vassdraget bidrar til å forsterke episodene fordi det relative vannbidraget fra sidebekkene øker når vann holdes tilbake i Byglandsfjorden.

Den opprinnelige laksebestanden i Otra er utryddet
Resultatene viser at den opprinnelige laksebestanden i Otra er utryddet. Laks som ble fanget i Otra fra 1996 til 2006 har en annen genetisk sammensetning enn den som ble fanget i 1935. Forskjellene gjenspeiles også i livshistorie. Historisk ble det fanget mye mellom- og storlaks i Otra, mens fangstene nå domineres av smålaks.

Hvor kommer laksen fanget i Otra fra?
Laks fanget i Otra kan være født i Otra, men også i andre elver i regionen. Vi testet om laks fanget i Otra var genetisk mest lik laksen som gytte der én generasjon før, eller om de liknet mer på laks fanget i naboelvene Mandalselva og Tovdalselva, eller i de nærmeste store lakseelvene Numedalslågen og Bjerkreimselva . Testen antydet at rundt 40 % av laksen som vandret opp i Otra på starten av 2000-tallet var egenrekruttert. Graden av egenrekruttering er økende og var 55-70 % i 2005 og 2006. Disse undersøkelsene kan tyde på at en ny ”Otralaks” er i ferd med å etablere seg.

Framtidig utvikling
Basert på kunnskap om vannkjemi fram til 2006 kan ikke Otra friskmeldes i forhold påvirkning av sur nedbør. Forbedringen i vannkvalitet som påvises fram til 2002 har stoppet opp. Som følge av variasjoner i vannkjemi fra år-til-år og gjennom sesongen, vurderes Otra fortsatt til å være i faresonen. Dette betyr at relativt små endringer i vannkjemi kan gi store effekter på laksebestanden. Kalking vil kunne dempe skadevirkningene knyttet til eventuelle framtidige skadelige forsuringsepisoder og vil bidra til å sikre dagens positive utvikling som et føre-var tiltak. En robust egenprodusert laks er en forutsetning for å etablere en egen laksebestand.

Laksen i Otra er fortsatt under reetablering. Høy minstevannføring i Otra ser ut til å tiltrekke seg laks fra andre vassdrag, som kan ha svært lave sommervannføringer. Høyt innslag av laks fra andre elver vil forsinke utviklingen av en egen laksestamme i Otra.

Miljøtiltak virker
Selv om vannkvaliteten i Otra fortsatt ikke kan friskmeldes, er utviklingen i vassdraget positiv. Elva har endret karakter fra å være hardt belastet av industriavløp i første halvdel av 1990-tallet til å fremstå som en attraktiv lakseelv i dag. Utviklingen i fangst av egenprodusert laks setter Otra på kartet som et vellykka miljøtiltak.

 

Les rapporten fra NIVA/NINA (pdf-fil)

Kontaktpersoner:

Frode Kroglund, NIVA    90 68 92 54  
Kjetil Hindar, NINA    93 46 67 46
Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning    73 58 05 00
Dag Matzow, Krypsivfondet i Otra    37 01 75 47
Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen i Vest-Agder    38 17 66 74