- Effektene av klimaendringene er allerede synlige

- Klimaendringene er allerede i gang i Norge, og effektene av endringen er synlige på en rekke områder i naturen, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. Også FNs klimapanel slår nå fast at det er svært stor sannsynlighet for at menneskeskapte klimaendringer allerede påvirker Europa i stor grad. Endringene vil bli langt mer dramatiske i fremtiden.
I februar kom første del av FNs klimapanel sin fjerde hovedrapport. Rapporten slo fast at klimaendringene som nå skjer svært sannsynlig er menneskeskapte. I delrapport nummer to som ble presentert langfredag, slås det fast at klimaendringene med stor sikkerhet har effekt på naturen allerede.

- Dette stemmer med en rekke tegn på endringer som også er funnet i norsk natur. Effektene av et varmere og våtere klima har allerede slått ut, sier Janne Sollie.

 
Også i havet er det tegn til at effektene
av klimaendringene allerede gjør seg
gjeldende. Foto: Morten Ekker.

Store endringer i havet
Norske isbreer er påvirket, og smelter sakte men sikkert bort. Områder som har permafrost er i endring, for eksempel i deler av det norske høyfjellet. Vekstsesongen er utvidet. I tillegg har utbredelsen av en rekke arter forandret seg.

FN-rapporten viser at vanntemperaturen har steget i innsjøer og elver. Dette er et blant annet resultat av at snøsmeltingen skjer tidligere enn før. I Norge har vi merket disse effektene gjennom økt algeproduksjon i havet, og ved at laksesmolt og ung sjøørett vandrer ut fra elvene tidligere enn før (se DN-utredning 2006-2).

FNs rapport viser at det har skjedd endringer også i havet med økt temperatur og økt forsuring. Både økt havnivå, høyere havtemperatur, større bølger og mer intense stormer vil ha økende påvirkning på kystområder i fremtiden.

I Norge hadde vi en spesielt sterk storm på Sørvestlandet i 1993 som gjorde at store mengder sjøsalter ble pisket opp fra sjøen og innover land. Dette førte til en kraftig forsuringsperiode med død ørret i en rekke vassdrag.

I havet langs norskekysten er det også registrert at fiskearter som torsk og sild har trukket nordover til kaldere vann, og at nye arter som kolmule og nordøstatlantisk makrell har økt i antall.

Arter trekker nordover
I den nye FN-rapporten er det enda sterkere bevis enn i forrige rapport fra 2001 for at klimaendringer allerede har store effekter også når det gjelder arter og økosystemer på land.

 
Kortnebbgås i flukt. Foto: Morten Ekker.

I Norge har vi sett at mange trekkfugler kommer tidligere om våren nå enn før. Det er også klare tegn på at vekstsesongen for trær og planter har økt, spesielt langs kysten og i Sør-Norge. Dette er blant annet slått fast gjennom satellittovervåkning. Vi har også sett at varmekjære karplanter har fått økt utbredelse i forhold til arter som er tilpasset et kaldere klima. Det er også klare tegn til at det skjer en forflytning av arter nordover og oppover i høyden på grunn av økende temperaturer.

I tillegg til temperatur, har økt nedbør har også hatt påvirkning. I Sør-Norge har mengden store, konkurransesterke moser økt som en følge av lange, fuktige høster.

 
Norske innsjøer er artsfattige, men dette
kan endre seg som en følge av klima-
endringer. Foto: Svein Nic. Norberg.

Katastrofalt for mange arter
- Den utviklingen vi så langt har sett, vil øke i styrke i årene som kommer. Resultatet er at naturen vil forandre seg kraftig. Dette kan gi et katastrofalt utfall for mange sårbare arter. Hvor alvorlig effektene blir, er avhengig av hvilke tiltak som blir satt inn for redusere utslippene og dempe klimaendringene i årene som kommer, sier DN-direktøren.

De kommende 100 årene ventes det en temperaturøkning på jorda på mellom 1,1 og 6,4 grader celcius.

FNs klimapanel sier at det er sannsynlig at ca 20 – 30 prosent av dyre- og planteartene som er undersøkt så langt er i økt fare for utrydding om den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn 1,5 – 2,5 grader Celsius.

Norske innsjøer er karakteristiske og spesielle fordi de er relativt artsfattige. I fremtiden forventes dette å endre seg pga. høyere temperatur og høyere produksjon. Flere varmekjære arter vil bli mer utbredt. I tillegg vil fremmede arter som i dag ikke overlever i norsk natur kunne etablere seg.

Effektene blir størst i nord
- I Norge ventes det at de største effektene av klimaendringer vil slå ut i nordlige strøk, inkludert Svalbard. Mange arter som holder til her er spesielt tilpasset et kaldt polarklima, og vil få store problemer når temperaturen øker, sier Sollie.

 

Isbjørn og andre arter som lever i nord merker konsekvensene av klimaendringer i sterk grad. Foto: Marie Lier.

FNs klimapanel peker på at det foreløpig er gjort lite for å tilpasse oss effektene av klimaendringer, og slår fast at dette vil være helt nødvendig i årene som kommer. Direktoratet for Naturforvaltning har nylig laget en rapport (DN rapport 2007-2) med oversikt over en rekke mulige tilpasningstiltak innenfor naturforvaltningen. Disse tiltakene kan ikke stoppe effektene av klimaendringene, men i en viss grad redusere noen av de alvorligste virkningene på arter og naturtyper.

Slike tiltak inkluderer vurdering av størrelsen på verneområder, og skjøtselstiltak for å ta vare på dem. Rapporten peker på at vi må kontrollere innførselen og spredningen av fremmede arter i størst mulig grad. Tilrettelegging blir viktig for å motvirke erosjon. En rekke andre tiltak er også nevnt. Hvilke tiltak vi setter i verk vil være med på å avgjøre hvor alvorlig effektene av klimaendringene vil bli for norsk natur.

Kontaktpersoner:  
Direktør Janne Sollie, tlf. 909 86 354
Rådgiver Linda Dalen, tlf: 73 58 06 18

Les også: