All fangst av elvemusling har vært forbudt siden 1993. Likevel er antall muslinger sterkt redusert i store deler av Norge. Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA.

Ny handlingsplan skal styrke trua ferskvannsmusling

Målet i ny handlingsplan for elvemusling er levekraftige bestander i hele landet. På lang sikt håper vi å kunne stryke elvemuslingen fra rødlista.

Elvemusling

  • Elvemusling er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2015.
  • Norge har et betydelig ansvar for å ta vare på arten siden 40 prosent av antall muslinger i Europa og nær en firedel av antall populasjoner, finnes hos oss.
  • Elvemuslingen kan bli 250-300 år gammel.
  • Hver elvemusling kan filtrere 50 l vann i døgnet og store populasjoner utgjør en viktig faktor for lokal vannrensing.
  • Den første handlingsplanen for elvemusling ble utarbeidet i 2006.
  • Den nye handlingsplanen er todelt – en naturfaglig del og en tiltaksdel. Planen bygger på oppdatert kunnskap både internasjonalt og nasjonalt.

-Med en kunnskapsbasert handlingsplan håper vi at framtiden for elvemuslingen skal se lysere ut ved at flere unge muslinger skal overleve den første kritiske fasen av sitt liv, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i arts- og vannavdelingen i Miljødirektoratet.
Det er en omfattende handlingsplan som nå legges fram.

Kartlegging, samarbeid og kultivering skal sikre framtiden

Sviktende rekruttering og bestander med kun gamle individer er problemet for elvemuslingen i mange vassdrag i dag. Økt kartlegging og kunnskap om det faktisk finnes unge muslinger i de ulike bestandene, er viktig for å kunne målrette og iverksette tiltak.

I mange vassdrag er de negative påvirkningene sammensatte. I slike tilfeller er økt samordning mellom de som påvirker vassdraget nødvendig. Arbeidet som nå gjøres gjennom vannforskriften er en god ramme for dette og ett av målene i planen er at elvemusling får vektlagt fokus i dette arbeidet. Bevissthet rundt hvordan eksiterende lover og regler kan brukes for å ta spesielle hensyn til arten, er et annet fokusområde.

Det er nå mulig å produsere småmuslinger fra trua bestander som får leve sine første måneder i trygge fosterhjem før de føres tilbake til naturen. Dette er ett eksempel på tiltak det skal satses på. Vi skal også øke fokus på arten når vi kalker vassdrag.

De siste årene har vi sett at elvemusling har nytt godt av den langsiktige kalkingen som er gjennomført i flere forsuringspåvirkede vassdrag i Sør-Norge. Økt kunnskap om artens vannkjemiske tålegrenser og eventuelle behov for å justere dagens kalkingsstrategi, kan være et viktig tiltak i deler av landet, sier Svarte.

Handlingsplanen var på høring høsten 2018. Målet er at tiltakene gjennomføres i planperioden fra 2019 til 2028. Planen er veiledende og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret.

Elvemuslingen er en ansvarsart for Norge

All fangst av elvemusling har vært forbudt siden 1993. Likevel er antall muslinger sterkt redusert i store deler av Norge. Bestanden har også gått dramatisk tilbake i hele Europa de siste 100 årene. I noen land er arten utdødd. Mer enn 95 prosent av de gjenværende populasjonene i sørlige og sentrale deler av Europa er på vei til å forsvinne. Fordi mer enn 25 prosent av den europeiske bestanden finnes i Norge, er elvemuslingen en ansvarsart for oss.

Tidligere var rovfiske på jakt etter perler den største trusselen. Nå er de største problemene knyttet til ødeleggelse og forringelse av habitatene gjennom f.eks. avrenning av partikler og næringsstoffer fra land- og skogbruk, utryddelse av vertsfisk, forsuring og regulering av vassdrag.

Bredt sammensatt fagmiljø har gitt innspill til handlingsplanen

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har utarbeidet handlingsplanen for elvemusling i nært samarbeid med Miljødirektoratet. Underveis er det kommet innspill fra Fylkesmannen i Hordaland, Trøndelag og Oppland, Universitet i Bergen (UiB), NVE og Statens Vegvesen, samt gjennom den offentlige høringsrunden.

Relaterte lenker

Kontakt:

seniorrådgiver Jarl Koksvik i seksjon for vassdrag og energi, telefon: 900 72 497

Tema