Hvordan redusere klimagassutslipp fra avskoging?
Utbygging av veier er en viktig årsak til avskoging i Norge. Foto: Roger Brendhagen.

Hvordan redusere klimagassutslipp fra avskoging?

Avskoging står for et betydelig klimagassutslipp på over to millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Miljødirektoratet har identifisert mulige tiltak og virkemidler som kan redusere klimagassutslippene fra avskoging i Norge.

Årsaker til avskoging

Årsaker til avskoging

De viktigste kildene til avskoging er:

  • utbygging av veier og bebyggelse (68 prosent),
  • omlegging av areal fra skog til beite (18 prosent),
  • nydyrking (13 prosent).

Fra 1990 til 2015 har det norske skogarealet hatt en svak nedgang. Avskogingen har vært større enn påskogingen (aktiv planting av skog og gjengroing). 

Ettersom det først og fremst er produktiv skog som avskoges går skogens produksjonsevne og evne til å ta opp og lagre CO2 ned både på kort og lang sikt.

 

Utredingen er et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) der vi er bedt om å kartlegge omfang og årsaker til avskoging i Norge, og identifisere egnede tiltak og virkemidler for å redusere avskogingen.

Kartleggingen av omfanget og årsakene er gjort av Norsk institutt for bioøkonomi  på oppdrag fra Miljødirektoratet.

–Utredningen er en første gjennomgang av mulige tiltak og virkemidler, og er ikke en anbefaling av hva som bør gjøres for å redusere klimagassutslippene fra avskoging, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet. 

Avskoging defineres som menneskeskapt permanent omdisponering av skogarealer til annet bruk, for eksempel til veier, boligområder eller jordbruk. Det er først og fremst produktiv skog med stort CO2 lager som avskoges.

Stort samla areal og betydelige klimagassutslipp

En stor del av avskogingen skjer ved at eksisterende infrastruktur som for eksempel veier og boligområder bygges ut. Hver for seg er det små arealer, i snitt under 10 dekar, men til sammen utgjør dette et stort areal.

Det avskoges om lag 58 kvadratkilometer i Norge i gjennomsnitt hvert år. Det er nesten like stort areal som Moss kommune.

–Mange bekker små blir en stor Å, og det gjør at avskoging er en relativt stor kilde til klimagassutslipp i Norge, sier Ellen Hambro.

Ifølge beregningene, i Norges klimagassregnskap for skog og arealbruk, fører avskoging til et klimagassutslipp i Norge på i overkant to millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Klimagassutslippene fra avskoging varierer med egenskapene til arealet og størrelsen på inngrepet og i hvor stor grad endringene er reversible.

Avskoging og Norges klimaforpliktelse

Det er obligatorisk å bokføre utslipp fra avskoging under Kyotoprotokollen, og dette har dermed vært en del av Norges klimaforpliktelse siden 2008.

Klimagassutslipp fra avskoging regnes som utslipp på samme måte som fossile klimagassutslipp fra fossile kilder fordi skogsarealet permanent blir omgjort til for eksempel veier og bebyggelse. I dag rapporteres dette årlig som utslipp fra arealbruk, og som en del av Norges utslipp under Kyotoprotokollen

Utslipp fra avskoging inngår også i EUs nye rammeverk for rapportering og bokføring av utslipp og opptak av klimagasser fra sektoren for skog og annen arealbruk (LULUCF) i perioden 2021-2030. 

Norges utslipp knyttet til avskoging blir publisert i forbindelse med Norges rapportering av utviklingen i klimagassutslipp til FN hvert år.

Utslippene er størst dersom høyproduktive skogarealer omdisponeres eller dersom all skog og jord fjernes for eksempel ved bygging av boliger. Omlegging til beite medfører vanligvis mindre utslipp av klimagasser fordi noe vegetasjon blir stående og fordi jorda påvirkes lite. 

For naturmangfoldet, er konsekvensene av avskoging avhengig av om området har spesiell naturverdi eller bryter opp og svekker et økosystem.

Statlige føringer, økt kunnskap og informasjon

Offentlige myndigheter avgjør hvilke og hvor store arealer som kan omdisponeres til utbyggingsformål og hva som skal tas vare på som ubebygde arealer, gjennom sin arealplanlegging.

Økt informasjon til grunneiere, saksbehandlere og beslutningstakere om årsaker til og konsekvenser av avskoging kan bidra til økt bevisstgjøring og kunnskap. Det vil være et viktig virkemiddel for å redusere avskoging. I dag er det er ikke sterke nasjonale føringer for hvordan kommunene bør ta hensyn til avskoging i arealplanene.

I utredningen beskriver Miljødirektoratet relevante tiltak og virkemidler som kan bidra til at hensynet til avskoging innarbeides i disse prosessene.

–Det er stort press på arealer og mange hensyn å ta i arealplanleggingen. Statlige føringer og informasjon kan være tiltak som sikrer at utbygging ikke går på bekostning av skogen eller i alle fall skjer så skånsomt mulig, sier Ellen Hambro.

Nyttig verktøy

Nylig publiserte Miljødirektoratet ny statistikk over klimagassutslipp i kommunene. Statistikken skal videreutvikles. En modell for å beregne klimagassutslipp for skog, areal og arealbruksendringer skal etter planen være på plass ved neste oppdatering.

Dette kan blir et nyttig verktøy for kommunene når de skal prioritere mellom ulike typer arealer i sin arealplanlegging.

 

 

 

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Elin Økstad seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser, telefon: 951 64 790 

seniorrådgiver Hege Haugland seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser, telefon: 
971 73 762

Tema