Intakte myrer er ikke bare viktige for naturmangfoldet, men bidrar blant annet med betydelig karbonlagring. Foto: Jørund Braa, Miljødirektoratet

Store verdier i våtmark

Våtmark er temaet for den første økosystemutredningen laget etter det internasjonale Naturpanelets metode. Ekspertgruppa som har utredet våtmark konkluderer med at økosystemet har svært store verdier for samfunnet, men at økologisk tilstand i våtmarkene har blitt redusert de siste tiårene.

Fakta

  • Økosystemtjenester: økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikkefysiske tjenester vi får fra naturen.
  • Våtmark: Utredningen dekker våtmarksområdene ferskvannsdelta, marine delta, myr og kilde og semi-naturlig myr.

En ekspertgruppe har på oppdrag fra Miljødirektoratet utredet økosystemtjenestene samfunnet får fra våtmark. Rapporten Verdier av økosystemtjenester fra våtmark ble overlevert Klima- og miljøminister Ola Elvestuen under 25-årsjubileet til Konvensjonen om biologisk mangfold 22. mai.

– Utfordringene og dilemmaene vi står overfor i forvaltning av våtmarksområder er mange. Da er det svært verdifullt å ha et helhetlig kunnskapsgrunnlag som setter våtmarkene inn i et samfunnsperspektiv, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Ekspertgruppen konkluderer blant annet med følgende:

  • Økosystemtjenestene fra våtmark bidrar med verdier tilsvarende flere milliarder kroner per år.
  • Disse bidragene består blant annet av flomdemping, karbonlagring, rekreasjon, opplevelser og naturmangfold.
  • Klimaendringene vil trolig gjøre disse tjenestene fra våtmarker enda viktigere fremover.
  • Store deler av opprinnelig våtmark i Norge er ødelagt eller i dårlig tilstand.
  • Dette skyldes fragmentering, elveutretting, oppdemming, torvhøsting, oppdyrking og nedbygging til industriområder og annen tettbebyggelse.
  • Det er behov for bedre verktøy og mer kunnskap for å kunne gjøre velbegrunnede valg, for eksempel mellom vern og utbygging.

Les mer om konklusjonene og last ned rapporten på Norsk institutt for naturforsknings nettsider.

Ny metode

Økosystemutredningen for våtmark er den første utredningen i sitt slag i Norge som bygger på den metodikken som er etablert av Naturpanelet (IPBES).

– Naturpanelet har utviklet en metode som skal gi mest mulig uavhengig og helhetlig kunnskap og sikre forankring hos alle interessegrupper. Arbeidsmåten er i stor grad bygget på FN klimapanels metode, sier Hambro.

Les mer om Naturpanelet her.

I korte trekk går metoden ut på at utredningen skal utarbeides av en balansert og tverrfaglig ekspertgruppe og skal faglig forankres gjennom fagfellevurdering og høring hos blant annet brukerne.

Etter Naturpanelets mal er det også laget et eget sammendrag for beslutningstakere.

Har lagt et godt grunnlag

Ekspertgruppa har bestått av Jarle Werner Bjerke (NINA), Jan Vermaat (NMBU), Camilla Brattland (UiT), Signe Nybø (NINA), Kristin Magnussen, (leder, Menon senter for miljø- og ressursøkonomi).

Arbeidet har vært organisert med et sekretariat i Miljødirektoratet og en brukergruppe med medlemmer fra offentlige myndigheter og privat sektor.

– I tillegg til å gi oss et godt kunnskapsgrunnlag om våtmarker har arbeidet med rapporten lagt et godt grunnlag for framtidige økosystemutredninger, sier Hambro.

Utredningen følger opp stortingsmeldingen Natur for livet som sier at det som del av Norges arbeid med å støtte opp om det internasjonale Naturpanelet (IPBES) skal sette i gang et utredningsarbeid om nærmere bestemte økosystemtjenester i samråd med relevante sektorer. Miljødirektoratet fikk på bakgrunn av dette oppdraget fra Klima- og miljødepartementet, og har valgt ut våtmark i samråd med departementet.

Kontakt

seniorrådgiver Jørund Braa, artsseksjonen
telefon: 959 65 349

Tema