Fikk støtte: Klepp kommune skal gjøre det lettere å reise klimavennlig til og fra tog- og busstasjon, og har fått støtte på 2,4 millioner kroner til prosjektet. På bildet er Erik Børjesson fra BaneNor, varaordfører Torbjørn Hovland, Åge Jonny Jensen i avdeling for kommunalteknikk og rådmann Torild Lende Fjermestad. Foto: Peter Willmann/Klepp kommune.

Klimasats-millioner til over 125 kommuner

Kollektivknutepunkter med sykkel- og elbilparkering, ombruk av steinmasser og byggematerialer, mindre matsvinn på sykehjem og skoler, elektriske varebiler og drosjer, og klimavennlige bygg og byggeplasser. Dette er noen eksempler på hva kommuner over hele landet får støtte til fra årets Klimasats-pott på 147 millioner kroner.

Det er tredje år på rad at kommuner kan søke Klimasats-støtte til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser. Ordningen ble opprettet av regjeringen i 2016 og administreres av Miljødirektoratet.

– For å løse klimaproblemet, må alle krefter bidra. Vi må gjøre mer, og vi må gjøre det raskere. Klimasats et av statens virkemidler for å oppmuntre og premiere kommuner som setter seg ambisiøse klimamål, går foran og viser vei. Klimasatsmidlene bidrar til at de kommer raskere i gang med tiltak for å kutte utslipp. Erfaringene de får, kan også deles med andre kommuner. Derfor er det flott at så mange kommuner har søkt støtte i år, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Støtte til over 250 tiltak

Om Klimasats

Støtteordning for klimatiltak i kommunene, opprettet i 2016. 150 millioner ble satt av til ordningen i statsbudsjettet for 2018.

Støtte skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak kan søke, sammen eller hver for seg.

Tiltaket skal være politisk forankret i kommunen, kommunen må ha en egeninnsats og støtten skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres.

Klimasats prioriterer tiltak som ikke dekkes av andre støtteordninger.

Miljødirektoratet fikk 355 søknader fra 150 kommuner og fylkeskommuner innen fristen i februar. Totalt søkte de om støtte for 318 millioner kroner.

Etter å ha vurdert alle søknadene, har vi gitt tilsagn om støtte til 125 kommuner og omlag 250 prosjekter. En del kommuner får støtte til flere prosjekter, og i mange prosjekter er flere kommuner involvert.

–  Årets Klimasats-tildeling viser oss noe viktig: Kommunene ser mange muligheter for å redusere klimagassutslipp, både på kort og lang sikt. Alt fra enkle tiltak som å erstatte fossilbiler med elbiler, til nybrottsarbeid med klimavennlige bygg og gjenbruksløsninger, til langsiktige og helhetlige planer som er avgjørende for å gjøre byer og tettsteder til lavutslippssamfunn i framtida, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Her er noen av prosjektene som får Klimasats-støtte i 2018.

Ombruk og gjenbruk av materialer

Bærum kommunes søknad om en "ressursbank" for materialer er ett eksempel på helhetlig og ambisiøst klimaarbeid. I årene fremover vil stor mengder steinmasser og byggematerialer fra bygging av Fornebubanen, Ringeriksbanen, E-16, E-18 og Gjønnes-diagonalen være i omløp.

Ressursbanken skal å samle inn, sortere, oppgradere, lagre og gjenbruke materialer herfra. Bærum har beregnet at dette kan spare nesten 1 million lastebillass med stein- og løsmasser. Klimagevinsten ved redusert behov for transport av massene kan kutte utslippene med 35 000 - 50 000 tonn CO2-ekvivalenter fram mot 2030. Kommunen forventer at tiltaket også skal gjøre prosjektene raskere å gjennomføre, og gi bedre luftkvalitet, mindre støy og bedre trafikksikkerhet.

Prosjektet får 3,7 millioner kroner fra Klimasats i støtte til etableringen av en slik løsning.

Smartere kollektivløsninger

Flere kommuner har søkt støtte for å gjøre kollektivtransporten mer samkjørt med annen klimavennlig transport som sykkel og elbil. Ett eksempel er Bergen kommune som skal etablere flere såkalte mobilpunkter flere steder i byen.

Dette er steder hvor det skal være lett å bytte mellom kollektivtransport, sykkel/bysykkel og elbil. Her skal det være ladestasjoner, bildelingsbiler og trygg sykkelparkering. Kommunen forventer utslippsreduksjoner ved at flere velger klimavennlig transport, mindre behov for å eie egen bil, tryggere veier som følge av mindre biltrafikk og mindre støy.

Miljødirektoratet støtter prosjektet med 1,9 millioner kroner.

Sømløst på Klepp stasjon

Klepp kommune får 2,4 millioner kroner til et lignende prosjekt. Klepp stasjon skal bli et mobilitetspunkt, ved å legge gang- og sykkelvei direkte til inngangen til togstasjonen og samlokalisere bussholdeplassen med togstasjonen for å gjøre overgangen mellom transportmidlene enklere og mer sømløs.

Ved togstasjonen skal det etableres sikker sykkelparkering for private sykler og dele-elsykler.

Ruller ut el-varebiler

Mange kommuner har fått støtte fra Klimasats for å etablere ladepunkter for tjenestebiler, og flere kommuner tester elektriske varebiler. Hamar kommune har bestemt seg for å gjøre hele varebilparken elektrisk, og får 2,5 millioner kroner for å kjøpe inn 51 el-varebiler.

Kommunen ønsker å bli "best i klassen" på klimavennlig transport og skriver at de vil bruke sin innkjøpsmakt for å stimulere markedet for elektriske varebiler i regionen. Bruk av elbiler i kommunal tjeneste vil også synliggjøre elbiler som et alternativ for kommunens 3500 ansatte og 30 000 innbyggere. 

Skedsmo kommune har tatt i bruk elektriske varebiler i landmålertjenesten. Se filmen her.

Fossilfrie drosjer i mindre byer

Fossilfrie drosjer i Østfold er ett av flere prosjekter som viser potensialet for klimakutt i transportsektoren. Østfold fylkeskommune har søkt støtte for å undersøke hvordan drosjenæringen i regionen, også utenfor de største byene, kan bli utslipps- eller fossilfri.

Prosjektet skal kartlegge hvilke biler som kan fungere, hva som finnes og trengs av ladestasjoner, og økonomien i det å gå over til el- eller biogassdrosjer. Deretter blir det laget informasjonsmateriell for drosjeeiere i fylket som også skal gjøres tilgjengelig for drosjeselskap over hele landet.

Prosjektet får 250 000 kroner i støtte.

Klimakutt og ringvirkninger

– Etter tre år med Klimasats har Miljødirektoratet fått rundt 1000 søknader for nesten 1 milliard kroner. Det er et krav at alle søknader må være lokalt forankret i kommunestyre eller annet politisk organ. Dermed har hundrevis av kommuner satt klimatiltak på agendaen, løftet opp og revidert klima- og energiplaner og mobilisert ansatte, innbyggere og næringsliv, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Mye kunnskap tilgjengelig

Så langt har Klimasats støttet over 560 prosjekter i alle landets fylker, og det meste av søknader og tilsagn gjøres tilgjengelig via Miljøkommune.no. Alle som har fått støtte må rapportere om status og erfaringer som kan være av nytte for andre kommuner, og Miljødirektoratet deler gjerne rapportene med alle som er interessert.

Vi jobber også med å bearbeide og aktivt dele kunnskapen i form av veiledninger, webinarer og samlinger, for at kommuner skal dra nytte av hverandres kunnskap og erfaringer.

Helhetlige byggeprosjekter

Flere kommuner har søkt støtte til byggeprosjekter der de stiller krav om både klimavennlige materialer, anleggsdrift og drift av bygget.

Ett eksempel er Stjørdal kommune som skal bygge ny barneskole i Hegra for 250 elever. Kommunen vil bruke mye tre som byggemateriale, og skal utrede muligheter for produksjon av fornybar energi som både kan forsynet bygget med strøm og brukes som del av undervisningen. Kommunen vil også stille krav om at anleggsarbeidet skal være fossilfritt.

Prosjektet får 2 millioner kroner i støtte.

Oslo kommune stilte krav om fossilfri anleggsplass under byggingen av nye Jordal Amfi skøytehall. Se filmen her.

Klimavennlig tettstedutvikling

Langsiktige og konkrete planer er avgjørende for å gjøre byer og tettsteder til lavutslippssamfunn. Lillehammer kommune har satt seg et mål om å bli Norges første nullutslipps‐by, og gjennomført en studie for å finne ut hvordan de kan utvikle en klimanøytral bydel.

Nå vil Lillehammer lage en reguleringsplan med bakgrunn i mulighetsstudiet, og har søkt om støtte til å finne ut hvilke klimaløsninger de skal innarbeide i reguleringsplanen.

For å gjøre det attraktivt for utbyggere å investere i området, vil kommunene utrede ordninger som kan skape insentiver, som avtaler med banker om gunstige lån i prosjekter med høye klimakrav og samarbeid med leverandører for testing av piloter.

Kommunen får 350 000 kroner i støtte til dette arbeidet.


Over 200 kommuner i nettverk

Mange kommuner jobber nå aktivt for å dele kunnskap og samarbeide med hverandre om klimatiltak. Klimasats støtter nettverk med minst fire kommuner med 25 000 kroner per kommune. I nettverkene skal kommunene utveksle erfaringer, heve kompetansen og styrke samarbeidet.

Om lag 5 millioner kroner er fordelt på 21 nettverk som dekker over 200 kommuner i 2018 – over halvparten av landets kommuner.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Herdis Laupsa
seksjon for klimatilpasning og lokale klimatiltak
telefon: 930 69 271

prosjektleder for Klimasats, Kirvil Stoltenberg
seksjon for klimatilpasning og lokale klimatiltak
telefon: 924 37 781

Tema