Gummigranulat fra kunstgressbaner er et miljøproblem. Her snøfonn dekket av gummigranulat. Foto: Thomas Hartnik, Miljødirektoratet.

Slik får vi ned utslipp av mikroplast fra kunstgressbaner

Miljødirektoratet anbefaler strengere krav til drift av kunstgressbaner. Det kan redusere utslippene betydelig.

Tiltak for å redusere utslipp kan være

Fysiske barrierer rundt baneområdet.

Sandfang i drenssystemet på anlegget.

Rutiner for fjerning av granulat fra klær og sko.

Manuell oppsamling, rensing og tilbakeføring av granulat.

Bruk av rist, filtre eller andre oppsamlingsmetoder.

Sette av egnet plass for snølagring, helst med fast dekke og/eller fiberduk.

Ved bruk av snøfreser, vær sikker på at snøen havner på egnede plasser, og ikke i omgivelsene utenfor anlegget.

– Mange driftsansvarlige etterlyser tydeligere regler og krav. Vi anbefaler at det utarbeides en forskrift som regulerer bruken av innfyllingsmasse på kunstgressbaner, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljøproblem

Det finnes rundt 1600 kunstgressbaner i Norge i dag. Ved de fleste brukes det gummigranulat fra oppmalte bildekk. Det gir bedre grep og demping og reduserer risikoen for at folk skader seg.

Men gummigranulat er også et miljøproblem. En rapport fra 2016 viste at kunstgressbaner kan være den nest største landbaserte kilden til mikroplast.

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utredet om det finnes gode erstatningsmaterialer for gummigranulat og om det er mulig å stille krav til drift og vedlikehold for å hindre spredning.

Spørreundersøkelse

Konklusjonen er at det i dag ikke finnes gode alternativer til gummigranulat. Det er særlig krevende på baner som brukes hele året, slik tilfelle er for mange av banene. Det kan imidlertid være mye å hente på både drift og utforming av kunstgressbanene.

En spørreundersøkelse Miljødirektoratet har gjort blant driftsansvarlige for kunstgressbaner i Norge, viser at svært få har rutiner eller utstyr for å redusere spredning av gummigranulat. Ett av fem anlegg gjør ingenting for å redusere tap av granulat, mens hele 87 prosent ønsker å forbedre seg.

Mangel på kunnskap, ressurser, tid, penger, utstyr, fravær av regler og krav og den fysiske utformingen av anleggene er årsaker som nevnes til at det gjøres for lite.

Miljødirektoratets undersøkelse avdekket også at det sjelden tas hensyn til omgivelsenes sårbarhet når man vurderer hvor kunstgressbaner skal ligge.

– Vi anbefaler derfor at det utarbeides en forskrift som stiller strengere krav både til opprettelsen og driften av kunstgressbaner, sier Ellen Hambro.

Plikt til å finne alternativer

I en slik forskrift kan det også være aktuelt å tydeliggjøre plikten man har til å bytte til mer miljøvennlige alternativer når disse finnes. Det eksisterer for eksempel materialer som kan fungere godt om man ikke bruker banen om vinteren.

– Ny teknologi vil de nærmeste årene bidra til at det kommer nye og bedre alternativer. I så fall vil det være naturlig at gummigranulat på sikt fases ut. Vi vil også vurdere om det skal stilles strengere krav til plastbaserte innfyllsmasser enn andre mer miljøvennlige alternativer, sier Hambro.

Relaterte lenker

KONTAKT

seniorrådgiver Hilde Valved
seksjon for avfall og grunnforurensning
telefon: 911 70 364

seksjonsleder Thomas Hartnik
seksjon for avfall og grunnforurensning
telefon: 926 94 021

Tema