Utfasing av uttak og bruk av torv
Uttak av torv fra myr. Foto: Kjersti D. Moxness /Miljødirektoratet.

Utfasing av uttak og bruk av torv

Uttak av torv gir utslipp av klimagasser og fører til store skader på naturmangfold. Miljødirektoratet har vurdert konsekvensene av å fase ut uttak og bruk av torv i Norge. 

Myr

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv.

Myrarealene i Norge utgjør omkring 24 000 km2. Det utgjør cirka åtte prosent av landets areal.

Myrene i Norge representerer mange verdier og funksjoner, blant annet som karbonlagre, habitat for mange arter og som arena for rekreasjon.

 

Uttak og bruk av torv har i mer enn tusen år påvirket myrene i Norge. Tidligere ble torven blant annet brukt som brensel, men i nyere tid blir den hovedsakelig brukt som dyrkingsmedium og jordforbedringsmiddel av blant andre gartnernæringen og private forbrukere.

Klima- og Miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet vurdere konsekvensene av å fase ut torv i Norge. Konsekvensene er vurdert for klima, naturmangfold og økosystemtjenester, for torvprodusenter, og private og profesjonelle forbrukere.

– Det beste for naturmangfold og klima er å fase ut uttak og bruk av torv raskt, men vi ser at profesjonelle dyrkere trenger noe tid på å omstille seg og at det må utvikles bærekraftige erstatningsprodukter. En god start vil være å ikke åpne for uttak av torv på nye arealer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

I perioden 1990-2015 var det gjennomsnittlige årlige uttaket av torv rundt 220 000 m3. De siste fem årene er det tatt ut rundt 330 000 m3 årlig. Arealet anslås til å være mellom 10 700 og 14 600 dekar. Torvuttak i Norge sysselsetter rundt 60 personer og står for en omsetning på rundt 180 millioner kroner årlig.

Høgmyrer utsatt

Dagens uttak av torv foregår i all hovedsak på nedbørsmyr med djup torv – såkalte høgmyrer. Dette er en truet naturtype både i Norge og i Europa.

Myrene dreneres med grøfter, vegetasjonen og det øverste torvlaget fjernes, og den underliggende torven tas ut. Når dette skjer forsvinner alt dyre – og planteliv på den opprinnelige myra, og alle andre viktige økosystemtjenester, for eksempel flomkontroll.

Myr generelt, og høgmyr spesielt, utgjør også store karbonlagre, rundt tre ganger så mye som skog og jordbruksareal. Uttak av torv antas å være den typen arealinngrep som fører til størst CO2-utslipp per arealenhet.

Gjennomsnittlig årlig utslipp av klimagasser fra uttak og bruk av torv i perioden 1990-2015 var rundt 63 000 tonn CO2-ekvivalenter. Utslippet stammer fra torvlaget som tas ut og fra det drenerte arealet. Disse stod for, henholdsvis, 2/3 og 1/3 av utslippet i perioden.

Erstatningsprodukter

Det finnes tilgjengelige alternative dyrkingsmedier og jordforbedringsprodukter på markedet, men for de profesjonelle aktørene kan ingen av disse produktene erstatte torv slik torv brukes i dag. Ulike brukere har ulike krav til dyrkingsmediet, og blandinger av erstatningsmaterialer må derfor tilpasses ulike brukere.

Erstatningsmaterialene som finnes består av kompost, husdyrgjødsel, trefiber/bark, biprodukter fra kokosproduksjon, perlitt og steinull.

– For at konsekvensene av å erstatte torv med andre produkter totalt skal bli positiv må man også ta hensyn til miljøkonsekvensene av erstatningsmaterialene, sier Ellen Hambro.

Gjennomgangen viser at de ulike erstatningsmaterialene både har fordeler og ulemper sammenlignet med torv når det gjelder miljøkonsekvenser. 

For private forbrukere anser Miljødirektoratet at det finnes et tilstrekkelig tilbud av erstatningsprodukter, men jevn kvalitet over tid og lokal tilgjengelighet må forbedres.

Mulige tiltak og virkemidler

Virkemidler for å redusere eller fase ut bruk av torv kan rettes mot produksjon eller mot de som bruker torv

Aktuelle virkemidler kan for eksempel være bedre merking av produkter rettet mot private aktører, FOU-støtte til utvikling av alternative produkter, samt avgifter og reguleringer.

Restaurering av myr vil være den beste etterbehandlingen av et tidligere torvuttak for å gjenopprette naturmangfold og økosystemtjenester. Også restaureringen tilbake til andre våtmarkstyper, så langt det lar seg gjøre, vil ha positive effekter.

 

 

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Elin Økstad seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser,
telefon: 951 64 790

rådgiver Vilde Fluge Lillesund seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser,
mobil: 995 33 809

Tema