EU regulerer genredigering som genmodifisering
Mennesket kan gjøre presise endringer i arvestoff, ved hjelp av teknikker for genredigering. Foto: Shutterstock

EU regulerer genredigering som genmodifisering

Genredigerte organismer skal reguleres som genmodifiserte organismer (GMO), fastslår EU-domstolen. Avgjørelsen får følger når Miljødirektoratet behandler søknader om å dyrke eller selge genmodifiserte/genredigerte levende organismer etter genteknologiloven. 

Vurdering av GMO-søknader

  • På grunn av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen er vi langt på vei bundet av EUs avgjørelse.
  • Direktivet som regulerer GMO, herunder definisjonen av GMO, er gjennomført i norsk rett gjennom genteknologiloven.
  • Alle GMO-søknader må gjennom grundige vurderinger av helse- og miljørisiko i EU-systemet, som Norge er tilsluttet gjennom EØS-avtalen.
  • Klima- og miljødepartementet er ansvarlig departement for utsetting etter genteknologloven.
  • Miljødirektoratet har ansvar for koordinering av norsk saksbehandling under genteknologiloven og ansvarlig for oppfølgingen av Direktiv 2001/18 opp mot EU
  • For å vurdere mulige effekter en GMO kan ha på miljøet, ser man etter egenskaper ved GMO-en som er blitt endret som følge av genmodifiseringen.
  • Et viktig moment i vurderingen av miljørisikoen av genmodifiserte planter er om planten oppfører seg som et ugress. Dette inkluderer trekk som økt sprednings- og konkurranseevne, eksempelvis hurtigere vekst eller forbedret evne til å takle harde klimaforhold. 

25. juli fastslo EU-domstolen at organismer som er blitt redigert gjennom nye teknikker skal defineres som GMO. I motsetning til de tradisjonelle metodene for modifisering av gener, kan redigering av genene brukes til å gjøre mer målrettede endringer i arvematerialet til en organisme.

– Målet kan være å rette en genfeil, skru av eller på ett eller flere gener eller legge til helt nye gener på bestemte områder. Dette var ikke mulig med de eldre metodene for genmodifisering, fordi de nye genene ble satt tilfeldig inn i arvematerialet, sier seksjonsleder Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet.

Klipper i arvematerialet

I flere tiår har det vært mulig å fremstille GMO-er, men de siste årene har teknikker som CRISPR/Cas9 gjort genredigering mye enklere, billigere og mer anvendelig. Som en saks kan verktøyet programmeres til å kutte på utvalgte steder i arvematerialet. Selve endringer skjer når vi tvinger cellen til å reparere bruddet med en spesifikk DNA-sekvens som vi ønsker å sette inn. Man kan også fjerne DNA-sekvenser med samme teknologi.

Hensikten er for eksempel å foredle matplanter og husdyr. Det er blant annet blitt fremstilt melduggresistent hvete, tuberkulose-resistente kyr og sjampinjong som ikke brunes ved hjelp av metoden.

Det er om lag to år siden en fransk jordbruksorganisasjon reiste spørsmålet om organismer som er blitt redigert gjennom nye teknikker skal omfattes av GMO-definisjonen. Dette har EU-domstolen nå tatt stilling til, og det betyr at disse organismene skal reguleres gjennom EU-direktiv 2001/18.

Unntatt fra loven

Domstolen begrunner avgjørelsen med at alle typer introduserte endringer i arvematerialet, gjennom såkalt mutagenese, omfattes av GMO-definisjonen. Mutagenese betyr å skape mutasjoner, for eksempel med kjemisk behandling eller radioaktiv stråling. Enkelte teknikker, som har vært i bruk i mange år og vist seg trygge, er spesifikt unntatt fra lovgivningen.

Genredigering og produktene som kommer ut av det har likhetstrekk med teknikker og produkter som ikke reguleres under genteknologiloven. Samtidig kan lovverkets definisjon av GMO ansees å omfatte disse. Derfor har spørsmålet om hvordan såkalte genredigerte organismer skal reguleres vært diskutert de siste årene.

Uten krav i USA

Amerikanske myndigheter stiller ikke krav om godkjenning til dyrking eller salg av organismer fremstilt ved CRISPR. Ved å slette et fåtall byggesteiner i arvematerialet, greide forskere å unngå at en sopp ble brun. I 2016 bestemte USAs landbruksdirektorat (USDA) at denne soppen ikke skulle reguleres som GMO, fordi den ikke inneholder fremmed DNA.

I Norge har Bioteknologirådet på eget initiativ blant annet sendt en foreløpig uttalelse om regulering av genredigerte organismer

Kontakt

seksjonsleder Bjarte Rambjør Heide, artsseksjonen
telefon: 404 54 374

Tema