Den nye handlingsplanen for fjellrev inneholder en visjon om en norsk-svensk bestand som består av minst 2000 kjønnsmodne individer. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet

Felles plan for livskraftig fjellrev

Norge og Sverige øker samarbeidet innen forvaltning og forskning for å redde fjellreven i Skandinavia. Nå lanseres en felles handlingsplan for de to landene.

Handlingsplan for fjellrev

  • Klassifisert som en kritisk truet art i Norge og sterkt truet i Sverige.
  • Totalfredet i 1928 i Sverige og i Norge i 1930. Etter fredningen har bestanden aldri økt igjen.
  • Den første handlingsplanen ble utgitt i 2003. Tiltak som gjennomføres i dag for ivareta og styrke bestanden er en del av denne planen.
  • Høsten 2015 undertegnet statssekretærene i Klima- og miljøverndepartementet i Norge og Miljø- og energidepartementet i Sverige intensjonserklæring om forvaltning av den skandinaviske bestanden.
  • I avtalen er det enighet om "at de sentrale myndighetene i respektive land vil utarbeide felles retningslinjer for tiltak; herunder utarbeide en felles tiltaksplan". Handlingsplan for fjellrev 2017 – 2021 Norge – Sverige er en oppfølging av denne avtalen. 

Fortsatt blir det viktig å forsterke den eksisterende bestanden gjennom å sette ut fjellrevvalper, drive støttefôring og kontrollere enkelte bestander av rødrev. Flere andre tiltak er også foreslått for å gjøre fjellreven mer levedyktig. Så langt er valper kun satt ut i Norge, men det kan være aktuelt å gjøre det også på den andre siden av grensa. 

Visjon om 500 kull

Visjonen i handlingsplanen er å skape en stabil og levedyktig bestand som ikke har behov for videre tiltak. Det betyr en norsk-svensk bestand som består av minst 2000 kjønnsmodne individer, og at det i gode lemenår – med intervall på tre til fem år – fødes minst 500 kull. Fjellreven skal være utbredt over den svensk-norske fjellkjeden, og bestanden tilstrekkelig stor og geografisk sammenhengende til at den finner ubeslektede partnere å pare seg med. 

– For å lykkes må vi bedre forstå de økologiske faktorene som styrer fjellrevens vandring, og hvilke leveområder den foretrekker. I løpet av perioden planen gjelder er det sentralt å skaffe solid kunnskap, så vi kan anslå hvilken størrelse bestanden må opp på for å være varig levedyktig. Spesielt viktig er det å skape en livskraftig delbestand i nord, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Rødrev og matmangel

Trusselen fra den større rødreven og svikt eller uregelmessigheter i bestanden av smågnagere, er sentrale utfordringer. Begge har sammenheng med klimaendringer. 

Et kaldt og stabilt vinterklima, med løs tørrsnø nærmest bakken, er trolig en forutsetning for at lemenbestanden skal nå høye tettheter på våren i toppårene. Færre toppår for lemen betyr matmangel for fjellreven og fører igjen til at den reproduserer mindre. For å redusere innvandring av rødrev i viktige fjellrevområder, foreslås økt jakt på rødrev samt å redusere tilgangen den har på mat i fjellet. 

Vil varsle sykdom

Å overvåke helsa til fjellreven er også et av forslagene i handlingsplanen. Det fins lite kunnskap om hvilke sykdommer og parasitter som forekommer hos fjellreven, og om de påvirker bestanden. Utbrudd av skabb har imidlertid vist seg å virke svært negativt inn. 

– Som rutine kan vi ta prøver av viltlevende fjellrev som fanges inn for å merkes, og obdusere døde dyr for å dokumentere dødsårsaker. En løpende diagnostikk vil gi oss tidlig varsel om utbrudd eller økt forekomst av skjult sykdom, sier Hambro. 

Hvis kartleggingen avdekker sykdommer eller parasitter som kan virke negativt inn på bestanden ut over det normale, er det aktuelt å lage rutiner for behandling og eventuelle beredskapsplaner. 

Samordnet overvåking

Årlige kontroller av fjellrevhi er nødvendig for å ha oversikt over endringer i bestanden, og for å kunne sette inn tiltak i aktuelle områder og evaluere effekter av pågående tiltak. En viktig oppgave i handlingsperioden blir å samordne all overvåking av fjellrev på begge sider av grensen, så resultatene blir sammenlignbare. 

På kort sikt (innen 2021) er målene blant annet at

  • alle delbestander av fjellrev, der det gjennomføres tiltak, har en positiv utvikling 
  • den skandinaviske bestanden knyttes sammen av regelmesig spredning 
  • den nordlige delbestanden øker, som følge av nye og forsterkede tiltak, som forventes å resultere i økt reproduksjon og innvandring. 

På lang sikt (innen 2035) er målene blant annet at

  • den skandinaviske fjellrevbestanden har økt til minst 1000 kjønnsmodne individer, og det fødes minst 250 kull i år med god tilgang på lemen 
  • utbredelsen av fjellrev har økt slik at Norge og Sverige har en bestand med økologisk, demografisk og genetisk sammenheng, hvor dagens kjerneområder er forbundet med stabil tilstedeværelse av fjellrev i mellomliggende fjellområder 
  • samtlige delbestander har god helsestatus gjennom kontinuerlig god overvåking, kartlegging og behandling av sykdommer og parasitter. 

Forutsetningen for å nå målene er at det kommer gode lemenår omtrent hvert fjerde år.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Jan Paul Bolstad
viltseksjonen
telefon: 950 60 608

Tema