Kalking i Modalselva i 2017. Foto: Miljødirektoratet

Må justere kalkingsstrategien i lakseelver

Kalking har bedret vannkvaliteten slik at laksebestandene i 22 vassdrag nå er berget eller reetablert. Overvåkingen viser samtidig at det fortsatt er tilfeller av skadelig forsuring, og at kalkingen derfor må forbedres og dels økes.

Sur nedbør

  • Skader fra sur nedbør i norske vassdrag nådde et høydepunkt rundt slutten av 1970-tallet.
  • Minst 25 laksestammer på Sørlandet og Sør-Vestlandet døde ut og 20 andre ble negativt påvirket.
  • Siden midten av 80-tallet har miljømyndighetene satt i gang kalking i et stort antall elver og vann for å bøte på skadene fra sur nedbør.
  • Tilførsler av langtransporterte forsurende forbindelser (svovel og nitrogen) til norske vassdrag har – takket være internasjonale avtaler – avtatt betydelig siden 1980-årene.

Sur nedbør har de siste 100 år gjort stor skade på norsk natur, særlig på laksefisken. Kombinasjonen av internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner og kalking i nasjonal regi har imidlertid vært en suksesshistorie: Kalkingen av norske laksevassdrag har ført til bedring av vannkvaliteten, økt produksjon av laks og økt biologisk mangfold i mange elver.

Resultatene fra overvåkingen i 2016 er nå klare og indikerer imidlertid at kalkingsstrategien ikke er god nok flere steder. Vannkvaliteten på lakseførende strekninger var under pH-målet i laksens sårbare smoltifiseringsperiode i mange av de kalkede vassdragene på Sørvest- og Vestlandet.

– Behandlingen av forsurede vassdrag er fortsatt en suksesshistorie, men det ser ut som at vi flere steder ikke treffer godt nok med kalkingen. I enkelte vassdrag er det for få kalkdoserere til å dekke lakseførende strekning, eller plasseringen er ikke optimal i forhold til sure sidevassdrag, og i noen vassdrag er det aktuelt å endre kalktype og dosering, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Ikke helt enkelt

Som følge av kalking er laksebestandene i 12 vassdrag nå sikret, og det er reetablert bestander i 10 andre elver hvor laksen var utdødd. For å oppnå en optimal kalking, må vi ta hensyn til endringer i forsuringssituasjonen og innrette innsatsen etter de aktuelle forholdene.

– Riktig kalking er ikke helt enkelt å få til i praksis, det er mange faktorer som spiller inn som for eksempel uforutsette flomepisoder, sier Svarte.

Kalkingsstrategien i hvert enkelt vassdrag evalueres årlig basert på overvåkingsresultatene, og vi ser fortløpende på hvordan vi kan justere oss inn så vi treffer enda bedre med kalkingen.

– Tovdalselva er et eksempel på dette, hvor vi har planlagt en nokså stor omlegging av kalkingsstrategi både i hovedelva og i sidebekker. Samtidig har vi fått rapporter om at man her utrolig nok greide å holde pH-målet mer eller mindre gjennom flommen i begynnelsen av oktober, og at ingen av kalkingsanleggene fikk skade.

PH under målet

På nyåret i 2016 medførte sjøsaltepisoder (spesielle vær- og vindforhold som medfører transport av sjøsalt langt inn over land) redusert vannkvalitet i mange av vassdragene både på Sørlandet og Vestlandet. PH lå i disse vassdragene i perioder betydelig under kalkingsmålet.

De kalkede laksevassdragene overvåkes årlig både på kalket strekning og ukalkede referanseområder oppstrøms. Overvåkningen har gjennom flere år vist en god virkning av kalkingen, men det har også skjedd en positiv utvikling i vannkvaliteten i ukalkede deler av vassdragene.

Tålegrensen for sur nedbør overskrides fortsatt i store deler av Sør-Norge. De berørte områdene har lav tålegrense for forsuring fordi jordsmonnet er tynt, og berggrunnen består av sure bergarter. Det tar også lang tid før naturen henter seg inn etter forsuringen. Det biologiske mangfoldet er fortsatt betydelig satt tilbake.

– Det er fortsatt betydelige forsuringsskader i norske lakseelver. Kalkingen må opprettholdes, og dels økes, for å sikre at forsuringsfølsomme organismer skal kunne leve i disse elvene. Forsuring er et alvorlig miljøproblem som medfører betydelige samfunnskostnader – og som krever fortsatt fokus og innsats, sier Yngve Svarte.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Kjetil Lønborg Jensen, seksjon for vassdrag og energi
telefon 920 61 556

Tema