Fjellrev fra avlsstasjonen på Oppdal skal settes ut på Varangerhalvøya, i et forsøk på å redde bestanden der. Foto: Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet

Vil redde fjellreven i Varanger

Fjellreven på Varangerhalvøya er i ferd med å dø ut, viser ny overvåkingsrapport. I vinter setter Miljødirektoratet for første gang ut 29 fjellrever i området, for å forsøke å få liv i bestanden igjen.

Overvåking av fjellrev

Klassifisert som en kritisk truet art i Norge og sterkt truet i Sverige. Totalfredet i 1928 i Sverige og i Norge i 1930.

Etter fredningen sank bestanden ytterligere, men har de siste årene begynt å ta seg opp grunnet bevaringstiltak i Norge og Sverige

Overvåkingsprogrammet for fjellrev ble opprettet i 2003. Det driftes av NINA og Statens naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Formålet er å kontrollere kull av fjellrev og effekter av tiltak. Les mer på www.nina.no.

Fjellrev i Finnmark ble opprettet i 2005 og driftes av Universitetet i Tromsø og SNO på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Formålet er å evaluere effektene av å redusere rødrevbestanden i områder med fjellrev, samt å belyse hvilke effekter endringer i klima har på økosystemet og fjellrev. Les mer på www.coat.no

Høsten 2015 undertegnet statssekretærene i Klima- og miljøverndepartementet i Norge og Miljø- og energidepartementet i Sverige intensjonserklæring om forvaltning av den skandinaviske bestanden.

Handlingsplan for fjellrev Norge – Sverige 2017-2021 er et resultat av avtalen. 

I landet som helhet ble 2017 en opptur for fjellreven. Det ble dokumentert 40 kull og minimum 135 individer i Norge, mot 16 kull året før, viser rapporten Fjellrev i Norge 2017, som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Lengst i nord ser det imidlertid mørkt ut. Til tross for intensiv oppfølging ble det bare registrert to fjellrev på Varangerhalvøya, og det er tre år siden sist det ble født valpekull der.

Valpene får hjelp

– Derfor setter vi ut 29 valper fra avlsstasjonen for fjellrev på Varangerhalvøya nå i vinter. I tillegg starter vi med støttefôring og fortsetter med uttak av rødrev de nærmeste årene. De lange dataseriene vi får gjennom uttak av, og forskning på, rødrev i området er unike, også internasjonalt. De kan gjøre det lettere å forstå rødrevens funksjon i økosystemet, og hvordan den påvirker fjellrev, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

Prosjektet Fjellrev i Finnmark ble startet på Varangerhalvøya i 2005, gjennom Universitetet i Tromsø, og et av tiltakene var å redusere bestanden av den fysisk overlegne rødreven. Siden da har Statens naturoppsyn og lokale jegere skutt over 2 700 rødrev i området, uten at bestanden av fjellrev har tatt seg opp. Det skyldes trolig liten tilgang på smågnagere.     

Smågnagerne har uteblitt

Både antall kull og kullstørrelse hos fjellrev følger svingningene i smågnagerbestandene. De får ingen – eller få og små – kull i bunnår og mange store kull i år med mye smågnagere. De gode årene for smågnagere går vanligvis i sykluser, men på Varangerhalvøya har lemen uteblitt de siste årene.  

I 2011, som var et toppår for lemen, ble det totalt registrert over 20 fjellrev på Varangerhalvøya. Etter dette er det registrert kun ett kull med to valper. Det skjedde i 2014, og siden har det ikke vært ny rekruttering til bestanden som har gått kraftig ned.

Neste topp i 2019

– Neste lementopp forventes tidligst i 2019, og derfor er det sannsynlig at fjellrev kan dø ut på Varangerhalvøya. Situasjonen virker å være like kritisk over større deler av Finnmark og i områder i Finland og Sverige som grenser mot Norge, sier Svarte.

Universitetet i Tromsø viser til at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å konkludere med at den kritiske utviklingen for fjellrev på Varangerhalvøya skyldes ugunstige økologiske forhold, som konkurranse med rødrev eller fravær av lemen. Dette er et dilemma når en jobber med å redde kritisk små bestander. Det er heller ikke grunn til å forvente at uttak av rødrev alene er tilstrekkelig for å øke bestanden av fjellrev på Varanger. Til det er den for lav.

Utsetting av valper fungerer

– Vi håper at valpene som skal settes ut gjennom avlsprogrammet for fjellrev bidrar til at bestanden tar seg opp i denne regionen etterhvert. Erfaringene med utsetting i sør har vist at dette tiltaket fungerer godt for å reetablere og styrke fåtallige bestander, sier Svarte.

Fordelingen av fjellrevkullene som er født i 2017 sammenfaller godt med smågnagerfasene. Denne sesongen har forekomsten av smågnagere vært høyest i Sør-Norge. Fra Trøndelag meldes det om oppgang, og smågnagerfangster i de tre nordligste fylkene bekrefter bunnår der.

Større kull i sør

I Sør-Norge er kullene jevnt over større i år enn i fjor. Toppen i smågnagerbestanden er trolig nådd sør for Jotunheimen/Jostedalsbreen, mens mye tyder på at smågnagerne fortsatt er i oppgang på nordsiden av disse områdene. Dette kan gi god overlevelse på årets valper og gode kår for fjellreven i Midt-Norge neste sommer. Det er forventet oppgang nord til Troms, mens oppgangen er ventet noe seinere østover og i Finnmark.   

Årets kull fordeler seg relativt likt som i 2016, med de fleste i Dovrefjell. For første gang ble det registrert kull av fjellrev i Nordfjella, nordvest for Finse, og i Reinheimen, sørvest for Dovrefjell. Det er også meldt inn mange observasjoner av fjellrev i disse områdene.

– Dette viser at fjellrevene tar i bruk områdene mellom de større delbestandene på Finse og Dovrefjell, noe som korter inn avstandene mellom bestandene. Denne utviklingen er gledelig og ikke minst viktig for fjellrevbestandene i Sør-Norge, sier Yngve Svarte.

 

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Jan Paul Bolstad, viltseksjonen
telefon: 950 60 608

Tema