Hunder gjør en viktig jobb i jakten på å bli kvitt minken langs kysten. Foto: Jon Erling Skåtan, Statens naturoppsyn

Tar rotta på minken med hund

Bruk av spesialtrente hunder og feller har god effekt for å bli kvitt minken langs norskekysten. To sentrale områder er nå tilnærmet minkfrie, viser to ferske rapporter. 

Mink

  • Den amerikanske minken (Neovison vison) ble innført til Norge for pelsdyravl i 1927. Rømming fra minkfarmer har ført til at den har etablert seg over hele landet, tettest langs kysten, med unntak av noen øyer langt fra fastlandet. 
  • Bestander av sjøfuglarter er byttedyr for minken, og trues direkte gjennom det. Indirekte kan det føre til endringer i fordeling og tetthet av nøkkelarter i og utenfor verneområder, som igjen kan gi endret vegetasjon og livsgrunnlag for andre arter.
  • På denne måten truer minken naturmangfoldet generelt og utgjør en ytterligere trussel mot verneformålet i verneområder.
  • Selv om minken har vært etablert lenge i Norge, er den fortsatt en fremmed, skadelig art. Det er ikke i tråd med verken norsk lov eller internasjonale avtaler å unnlate å sette inn tiltak mot mink

Minken utgjør en trussel mot flere sårbare norske arter, spesielt sjøfugl. Siden Handlingsplan mot amerikansk mink ble lansert i 2011, har Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO) systematisk jobbet seg oppover langs kysten for å fjerne denne fremmede og uønskete arten.

Arbeidet har pågått i flere verneområder fra Østfold til Finnmark, med hovedinnsats på Sør-Smøla i Møre og Romsdal og Oksøy-Ryvingen i Vest-Agder. Erfaringene fra disse to områdene er beskrevet i egne rapporter, og resultatene er oppløftende. Begge er bortimot frie for mink, noe som gjør at sjøfuglene er kvitt en av sine verste fiender i hekketida.

Velger egnete områder

 – Vi har valgt å gå tungt inn i utvalgte områder hvor avstanden til fastlandet og strømforholdene gjør det mulig å holde skjærgården tilnærmet minkfri med relativt liten innsats, når den først er tømt, sier fagdirektør Kjartan Knutsen i SNO.

Personellet har bygd kompetanse og høstet verdifull erfaring underveis i arbeidet. Blant annet viser rapportene at framgangsmåten med å bruke spesialtrente hunder, kombinert med feller, har god effekt.

Hunder sporer minken

– Hundene er trent til å spore opp mink. Det gjør det lettere å finne minken og avlive den, også i komplisert terreng. I tillegg har vi satset på å bygge en "skjerm" av feller på fastlandssiden, for å hindre at mink på ny sprer seg inn i de områdene som er behandlet, forteller Knutsen.

SNO er allerede i gang med neste trinn i kampen mot minken. Sist vår startet et omfattende prosjekt i Svellingsflaket landskapsvernområde i Nordland. Det har stor verdi som raste- og overvintringsplass for sjøfugl, og ærfugl er den arten som overvintrer i høyest antall.

Går hardt ut

I startfasen vil opp til fem hundeekvipasjer være i aksjon, men antallet blir redusert i takt med at mink tas ut i løpet av de kommende tre til fem årene. Bruken av feller blir videreført også når området vurderes som fritt for mink.

– Det krever stor innsats å få avlivet mink som er vanskelig tilgjengelig. Å kunne sette inn så mange hundeekvipasjer, samt ekstra mannskap, sikrer nødvendig fleksibilitet og effektivitet, sier Knutsen.

Fortsatt jobbes det med å finne bedre metoder for å måle effekt. Blant annet er det aktuelt å se på data som viser hvordan sjøfuglene reproduserer seg i områder hvor mink er tatt ut, sammenlignet med før tiltaket ble gjennomført og i forhold til andre steder.

Avhengig av lokalmiljøene

Det praktiske arbeidet med å bekjempe mink foregår i tett samarbeid og dialog med verneområdemyndighetene, både fylkesmenn og verneområdestyrer. Lokalsamfunnene bidrar også med betydelig innsats.

– At befolkningen engasjerer seg er avgjørende for å sikre overføring av kompetanse til ressurspersoner i de berørte lokalmiljøene, sier Kjartan Knutsen.

Relaterte lenker

Kontakt

fagdirektør Kjartan Knutsen, Statens naturoppsyn
telefon: 958 20 521

Tema