Utlegging av leire danner et tett lag over avfallet i Nordbruddet på Langøya. Foto: Ellen Margrethe Svinndal, Miljødirektoratet

Mot avslutning av Nordbruddet på Langøya

Det nordlige deponiet på Langøya skal ikke lenger ta imot farlig avfall. Miljødirektoratet stiller omfattende krav til avslutning og etterdrift av deponiet.

Deponiene på Langøya

Deponiene på Langøya er delt inn i to hovedområder: Nordbruddet og Sydbruddet.

Deponiene for farlig avfall (gipsdeponiene) ligger under kote 0 (det vil si under havnivå).  Gipsdeponiene dekkes over med deponier for ordinært avfall. I nord finnes også et deponiområde der det bare er lagt ordinært avfall.

I Nordbruddet er det ikke lenger tillatt å legge farlig avfall med mindre avfallet har sunket under kote 0.

I Sydbruddet kan det legges farlig avfall frem til 2026 eller til deponiet har nådd kote 0.

Deponering av ordinært avfall er tillatt til 2024 i Nordbruddet og til 2029 i Sydbruddet.

Det er to brudd på Langøya som er tatt i bruk til deponering av farlig avfall, Nordbruddet og Sydbruddet.

Les mer om farlig avfall på Miljøstatus

Nordbruddet ble åpnet først og nærmer seg slutten av brukstiden. Nå får NOAH, som driver anlegget, strenge krav til hvordan bruddet skal avsluttes og sikres for ettertiden.

– Deponiet skal avsluttes slik at det forurenser minst mulig. Vi stiller derfor svært strenge krav til hvordan tildekkingen skal foregå og hvordan NOAH må følge opp og overvåke deponiet i årene som følger, sier Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Begrense dannelse av sigevann

I NOAHs endrede tillatelse etter forurensningsloven stiller Miljødirektoratet krav til at Nordbruddet skal topptettes i henhold til avfallsforskriften. Hensikten er å lede nedbør bort fra deponiområdet og begrense at det danner seg sigevann.

(saken fortsetter under bildet)

Topptettingen skal bestå av flere lag og vil være minst to meter tykt med et tett leirlag som hoveddel og et tykt lag med knust stein som skal beskytte leirmembranen og forhindre frost. Overflaten lages med et fall som skal lede vannet ut til sidene.

– NOAH skal også vedlikeholde, overvåke og føre kontroll med deponiet etter at det er avsluttet og så lenge det er nødvendig for å hindre forurensning. For å sikre at oppfølgingskravene gjennomføres, må NOAH stille økonomisk garanti, forteller Nåmdal. 

Et deponi vil alltid inneholde en god del vann og dreneringen er svært viktig. Hoved-dreneringen går i en ring rundt deponiet og er konstruert slik at vannet sendes til renseanlegget før utslipp til sjø.

Skal gro igjen

På sikt vil vannmengdene avta på grunn av topptettingen og renseanlegget vil kunne kobles fra, men det vil ikke skje før utslippet er på et svært lavt nivå.

– Målet er at Langøya blir et friluftsområde og at øyas naturlige vegetasjon og økologi blir gjenskapt i den grad det er hensiktsmessig og miljømessig forsvarlig. Vi har lagt vekt på at tildekkingen skal ivareta verneverdiene i naturreservatet og at det raskt skal gro igjen med planter som har sitt naturlige opphav på Langøya, sier Nåmdal.

KONTAKT

seksjonsleder Ragnhild Orvik
industri 1
telefon: 970 91 035

sjefingeniør Ellen Margrethe Svinndal 
industri 1
telefon: 402 88 510

Tema