Rømt oppdrettslaks er den største trusselen mot norsk villaks

To nye analyser fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kommer til samme konklusjon: Rømt oppdrettslaks er den menneskelige påvirkningsfaktoren som utgjør den største trusselen mot norsk villaks.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har lagt fram sin rapport om status for norske laksebestander i 2016. Rapporten viser at lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2015.

Betydelig redusert beskatning, både i sjøen og elvene, har kompensert for tilbakegangen, slik at det fortsatt er nok gytefisk i de fleste av de elvene som er vurdert. Men reduserte bestander har medført at overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske er betydelig redusert. Redusert høstbart overskudd skylders trolig en kombinasjon av naturlige svingninger i sjøoverlevelse, klimaeffekter og negative menneskeskapte påvirkninger.

Ifølge forskerne framstår rømt oppdrettslaks nå som den største trusselen mot norske villaks, både ved at den utgjør den største påvirkningen og den største risikoen for ytterligere framtidig reduksjon og tap av bestander.

Oppdrettslaksen er mye dårligere tilpasset et liv i elva enn sine ville slektninger. Innkryssing kan gi redusert produksjon, dårligere overlevelse og mindre laks tilbake i elvene.

– Andelen laks som rømmer har gått noe ned de siste årene. Men mange bestander er allerede betydelig endret på grunn av innblanding av oppdrettsgener, og det rømmer fortsatt et betydelig antall oppdrettslaks. Hvis villaksen skal bevares haster det med å gjennomføre ytterligere tiltak, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Vurderingen av lakselus er den samme som i fjorårets rapport, og lakselus framstår ifølge rådet som den største trusselen etter rømt oppdrettslaks.

Når ikke kvalitetsnormen

I 2013 ble det i statsråd vedtatt en kvalitetsnorm for villaks under Naturmangfoldloven, som er retningsgivende for myndighetenes forvaltning. I februar la vitenskapsrådet fram en rapport som klassifiserte 104 laksebestander etter kvalitetsnormen for villaks.

For at en laksebestand skal nå målet om tilstrekkelig god kvalitet i henhold til normen, skal det ikke være observert genetiske endringer som skyldes rømt oppdrettslaks, bestanden må ha nok gytefisk, og den må ha et normalt høstbart overskudd. Når god kvalitet ikke er oppnådd for en bestand, bør det i henhold til naturmangfoldloven lages en plan hvor årsakene kartlegges og tiltak vurderes.

Bare 22 prosent av 104 vurderte laksebestander hadde god nok kvalitet til å nå kvalitetsnormen da disse elvene ble klassifisert tidligere i år.

Les mer i nyhetsmeldingen fra februar.

Skal foreslå tiltak

I tillegg har nå rådet lagt fram en analyse av årsakene bak tilstanden for de 104 vurderte bestandene.

Disse viser at rømt oppdrettslaks var den påvirkningsfaktoren med negativ effekt i flest bestander. Andre effektindikatorene som ble vurderte av rådet, var lakselus, gyrodactylus, vassdragsinngrep, fremmede fiskearter, overbeskatning og vannkjemiske forhold.

- Miljødirektoratet har fått i oppdrag å levere vårt forslag til tiltak som er nødvendig for å sikre minst god kvalitet på de 104 vurderte bestandene innen utgangen av 2016, sier Hambro.

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonsleder Raoul Bierach, fiskeseksjonen
telefon: 922 43 418

seniorrådgiver Arne Eggereide, fiskeseksjonen
telefon: 952 16 955

Tema