381 levende elvemuslinger ble flyttet fra Fusta til naboelver før kjemisk behandling av innsjøene. Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Elvemuslingen i Fusta berget

Elvemuslingen i Fusta i Nordland ble eksponert for plantegiften rotenon under en behandling mot lakseparasitten gyrodactylus salaris i 2012. En ny rapport viser at bevaringstiltak som ble satt i gang for den trua arten har fungert.

Elvemusling

  • Elvemusling (Margaritafera margaritafera) er en ferskvannslevende musling.
  • Ettersom over 25 prosent av den europeiske bestanden lever i Norge har den fått status som norsk ansvarsart. På den internasjonale rødlista er elvemuslingen oppført som sterkt truet.
  • Også de norske bestandene har i lengre tid vært i tilbakegang, og den er dermed kategorisert som sårbar i Norsk rødliste for arter.

Tre innsjøer i Vefsn-regionen ble kjemisk behandlet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2012 og 2013. Den trua arten elvemusling vil overleve slik rotenonbehandling når den gjøres i elv som følge av at eksponeringen er kortvarig.  Ettersom behandling av innsjøer gir eksponering i vassdraget nedenfor over lengre tid, ble det satt i gang bevaringstiltak for elvemuslingen i elva Fusta. Tiltaket er sluttført og Miljødirektoratet har nå mottatt sluttrapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Nærmere 400 muslinger ble midlertidig flyttet til naboelvene Baåga og Herringelva i 2012. En ødeleggende flom i Herringelva i 2013 førte til at ikke mer enn omtrent 120 ble gjenfunnet og tilbakeført til Fusta.

I tillegg ble gravide muslinger overført til Leirfjord kultiveringsanlegg og satt sammen med laksunger. Elvemusling lever i deler av livsløpet som parasitt på gjellene til laks eller ørret.  I mai 2014 ble om lag 8700 laksunger fra kultiveringsanlegget satt ut i Fusta. Forskerne har beregnet at det samtidig ble satt ut nærmere 120.000 muslinglarver.

Bestanden berget

Gyrodactylus salaris

Lakseparasitten G. salaris er en innført fremmed art i Norge

Parasitten angriper deler av fiskens slim- og hudlag og fører til at ungfisken dør. Etter introduksjon til et nytt vassdrag vil villaksbestanden raskt svekkes og etter hvert bli utrydningstruet.

Rotenonbehandling er per dags dato det viktigste verktøyet i arbeidet for å fjerne parasitten og har hittil bidratt til friskmelding av 11 av 17 infiserte regioner.

I 2015 er status for elvemuslingen i Fusta at vi har 124 voksne muslinger av Fusta-stammen fordelt på to gode oppvekstområder. I tillegg kommer et ukjent antall ett år gamle muslinger som resultat av lakseutsettingene.

- Vi skulle gjerne sett at vi hadde funnet igjen flere av de voksne individene som ble midlertidig flyttet. Samtidig er vi tilfreds med at tiltakene har virket etter hensikten, sier Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for forvaltningen av elvemusling og bekjempelsen av G. salaris i Norge. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for bekjempelse i Vefsn-regionen, og aksjonen ble gjennomført av Veterinærinstituttet.

Rotenonbehandling også viktig for elvemusling

Elvemuslingen i Fusta er avhengig av en livskraftig laksebestand for å opprettholde sin bestand over tid. Dermed er det avgjørende også for elvemuslingen at G. salaris utryddes.

- Ettersom gyroen truet laksebestanden, truet den også elvemuslingen. Rotenonbehandling mot gyroen har dermed i seg selv vært helt nødvendig for å berge bestanden av elvemusling, sier Svarte.

Ifølge rapporten viser tiltaket at risikoen for hendelser som flommen i Herringelva gjør det viktig å gjennomføre flere alternative tiltak parallelt. I Fusta kan det bli behov for å iverksette ytterligere bestandsforsterkende tiltak.

- Lærdommen fra bevaringsarbeidet og NINAs evaluering er verdifull, og har overføringsverdi til det øvrige arbeidet med å bevare elvemusling i Norge, sier Svarte.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Jarl Koksvik, seksjon for vassdrag og energi
telefon: 90072497

Tema