Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning. Foto: Bård Øyvind Bredesen/ Naturarkivet

Kulde og tørt vær kan gi helseskadelig luft

Kalde vinterdager er ofte forbundet med høye nivåer av luftforurensning som er skadelig for helsa, men tørt vær, uavhengig av temperatur, kan også by på utfordringer. Flere byer har for høye nivåer av luftforurensning året rundt, og langvarig eksponering kan føre til utvikling av sykdom i befolkningen. 

Myndighetene har satt minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft for å fremme menneskers helse, men disse minimumskravene, eller grenseverdiene, overskrides jevnlig i flere norske byer.

Kommunene og anleggene som forurenser har ansvaret for å sikre god luftkvalitet. Miljødirektoratet kan stille krav til hvordan kommunene kartlegger luftkvaliteten og utreder tiltak.

I Norge er det i hovedsak svevestøv (partikler, PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2) som forringer den lokale luftkvaliteten i områder der mange mennesker bor.

Svevestøv og veitrafikk

Veitrafikk er den største kilden til grovt svevestøv (PM10 ) på grunn av slitasje av dekk og asfalt. Spesielt fører bruk av piggdekk til dannelse av svevestøv.

Flere kommuner, deriblant Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Randaberg og Sandnes har derfor vedtatt mål om at 90 prosent av bilene skal kjøre med piggfrie dekk.

For å nå målet er det blant annet innført piggdekkgebyr i flere av kommunene. For å redusere konsentrasjonene av svevestøv ytterligere er vasking og feiing av vei samt miljøfartsgrense effektive tiltak.

Eksospartikler, særlig fra dieselbiler, bidrar også noe til konsentrasjonene av svevestøv.

Svevestøv og vedfyring

I tillegg til veitrafikk er vedfyring en viktig kilde til fint svevestøv (de minste partiklene, PM2.5) i vinterhalvåret.

Bruk av tørr ved, god trekk og jevn ovnsbelastning reduserer utslippene fra hver enkelt av oss. I tillegg til god fyringsteknikk vil utskiftning av gamle vedovner med rentbrennende ovner gi vesentlig mindre utslipp. I tillegg trenger nye ovner langt mindre ved for å gi samme varme. 

Det er også mulig å redusere utslippene av svevestøv, og øke energieffektiviteten til gamle ovner ved å montere såkalte etterbrennere.

Nitrogendioksid

Hovedkilden til utslipp av nitrogendioksid (NO2) er veitrafikk. NO2 slippes blant annet ut fra biler med forbrenningsmotorer.

Nivåene av NO2 i uteluft varierer betydelig i løpet av dagen, ved ulike årstider, år og steder. Gjennomsnittsnivåene ligger rundt 40 mikrogram per kubikkmeter (årsmiddel) i de største byene i Norge, mens timesverdiene kan være betraktelig høyere i byområder på vinteren.

Konsentrasjonene av NO2 er ikke redusert de siste årene. Dette skyldes at antallet dieselbiler har økt, og at utslippet også fra nyere diesel personbiler har vist seg å være høyere enn forventet.

Målinger viser at utslippene fra de nyeste lastebilene og bussene (med Euro 6 teknologi) er blitt vesentlig lavere enn tidligere. Dette vil forhåpentligvis bidra til at nivåene av NO2 går ned på lengre sikt. På kort sikt er det nødvendig å redusere trafikkomfanget.

Kulde og tørt vær 

På kalde vinterdager med lite vind kan kald luft bli liggende stille ved bakken, mens varmere luft legger seg over som et lokk. Dette kalles inversjonseffekten. Når luften står stille kan konsentrasjonen av luftforurensning, spesielt NO2 fra trafikk og svevestøv (PM2.5) fra vedfyring, bli høy. 

På tørre dager med lite nedbør, fra høstens fremspring til vårens slutt, kan oppvirvling av veistøv føre til høye konsentrasjoner av spesielt svevestøv (PM10) i områder med mye trafikk.

Påvirker befolkningens helse

For høye konsentrasjoner av svevestøv og NO2 kan være helseskadelig for alle mennesker, men barn, eldre og folk med luftveisproblemer er spesielt sårbare.

Dårlig luftkvalitet kan forverre sykdommer som astma, KOLS og hjerte- og karlidelser. Det er funnet sammenhenger mellom langvarig eksponering for høye nivåer av luftforurensning og utvikling av sykdommer som lungekreft.

I tillegg til effekter på luftveier og hjerte-karsystemet har nyere forskning vist effekter på blant annet nervesystemet, fosterutvikling og stoffskifteforstyrrelser.

Luftforurensning er en av de viktigste enkeltstående miljøårsakene til uønskede helseeffekter og for tidlig død i verden. I Europa antar det europeiske miljøbyrået (EEA) at dårlig luftkvalitet førte til at nesten en halv million mennesker døde for tidlig i 2013. For Norge er tallene beregnet til nærmere 1600. Folkehelseinstituttet (FHI) har anslått at svevestøv førte til 185 for tidlige dødsfall i Oslo i 2013. 

I Norge har vi egne helsebaserte kriterier for luftkvalitet. Når forurensningsnivåene holdes under anbefalt nivå i luftkvalitetskriteriene vil de aller fleste være beskyttet mot uønskede helseeffekter.

Hvordan er luftkvaliteten?

Nettstedet luftkvalitet.info viser hvordan luftkvaliteten var for én time siden ved målestasjonene i flere norske byer.

Kvaliteten på luften illustreres ved hjelp av fargekoder, hvor grønn er lite, oransje er moderat, rød er høy og lilla er svært høy konsentrasjon av luftforurensning. Fargen til målestasjonen med dårligst luftkvalitet den siste timen i hver by vises på forsiden til luftkvalitet.info. 

På nettstedet presenteres også lokale luftkvalitetsvarsler for de nærmeste dagene og en historisk oversikt over luftkvaliteten.

Det pågår et arbeid for å modernisere varslingen av luftkvalitet og gjøre informasjon og data om luftkvalitet bedre tilgjengelig for publikum, fagbrukere og andre aktører. I desember 2016 ble det startet opp et prosjekt som skal levere konsepter for nye løsninger.

Forskriften angir maksimalnivåer

I forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet står det hvor mye luftforurensning som tillates i et område. Forskriften inneholder grenseverdier for en rekke forurensninger.

Fra 1.januar 2016 ble grenseverdiene for svevestøv skjerpet, og disse er strengere enn minstekravene i EUs luftkvalitetsdirektiv. Det er nivåene av svevestøv og nitrogendioksid (NO2) som, særlig i byområder, er for høye i forhold til grenseverdiene. Overskridelsene skjer som regel langs de mest trafikkerte veiene.

NO2 er først og fremst et storbyproblem, mens brudd på grenseverdier for svevestøv kan forekomme også i mindre byer.

 

 

Kommune og forurenser har ansvaret

Forurenser, eksempelvis Statens vegvesen som er ansvarlig for statlige veier, har et selvstendig ansvar for å redusere utslippene.

Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for å utrede tiltak hvis luftkvaliteten er nær grenseverdiene. Tiltakene skal iverksettes for å unngå overskridelser både på kort og lang sikt. Kommunene skal også sørge for at lufta måles der det er krav om dette. Innbyggerne i kommunen skal bli informert om luftkvaliteten.

Langsiktig planlegging og strakstiltak

Forbedring av luftkvaliteten krever tiltak både på kort og lang sikt. Det er mest effektivt, og minst kostbart å iverksette langsiktige tiltak for å oppnå bedre byluft.

Langsiktige tiltak reduserer den gjennomsnittlige årlige konsentrasjonen (årsmiddel) av forurensning som befolkningen blir utsatt for, og reduserer antall hendelser der strakstiltak er nødvendig.

Et eksempel på langsiktige tiltak er: areal- og transportplanlegging som gir folk i byene bedre tilgang til kollektivtransport og sykkel- og gangstier. I 2012 kom staten med retningslinjer for hvordan kommunen kan sikre tilfredsstillende luftkvalitet når de planlegger hvor folk skal bo og oppholde seg. 

Andre eksempler  er å skifte ut byenes busspark slik at det er mindre utslippsintensive busser på veiene. I tillegg kan kommunen redusere antallet parkeringsplasser og på den måten få færre biler i sentrumsområdene. Det er også viktig å stimulere bilistene til å bruke piggfrie dekk. 

Ved episoder med høy luftforurensning er det nødvendig å innføre tiltak som har umiddelbar effekt på luftkvaliteten. Eksempler på slike tiltak er feiing og vasking av veiene for å redusere svevestøvnivåene og midlertidig høyere takster i bomringen for å redusere den generelle luftforurensningen. 

For mer informasjon om tiltak viser vi til tiltaksveilederen for lokal luftkvalitet, og Transportøkonomisk institutt sitt oppslagsverk om transport, miljø og klima. www.tiltakskatalog.no. 

Relaterte lenker

KONTAKT

Seksjonsleder Siri Sorteberg, seksjon for transport og luftkvalitet, telefon: 952 73 083

Rådgiver Sigmund Guttu,seksjon for transport og luftkvalitet, telefon: 452 67 143

Tema