Vandrefalken er blant de artene Norge gir god beskyttelse. Den var tidligere i tilbakegang, men bestanden har tatt seg opp igjen de siste 10-20 årene her i landet. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.

Norge bidrar til bevaring av europeisk naturmangfold

Miljødirektoratet foreslår 85 verneområder som nye kandidater til Emerald Network, et felles europeisk nettverk for bevaring av natur. Nettverket skal beskytte truete arter og naturtyper i Europa. Norge har et delansvar for å bidra til å bevare den europeiske naturarven.

Emerald Network – Økologiske nettverk

Bernkonvensjonen verner europeiske arter av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder.

Etablering av Emerald Network er ett av konvensjonens virkemidler for å oppnå dette.

Norge har ansvar for bidra til å utpeke områder for å beskytte om lag 130 arter og 50 naturtyper. I tillegg har vi mulighet til å foreslå flere arter og naturtyper inn i det økologiske nettverket.

Prosessen med å etablere nettverket startet i 2007. Siden da har mange fagmiljøer og eksperter gitt råd om hvilke arter og naturtyper som Norge bør nominere til nettverket.

Både EU og 51 europeiske land har tiltrådt Bernkonvensjonen. I EU etableres dette økologiske nettverket under navnet Natura 2000. Habitat- og fugledirektivet setter rammene for etablering av dette i alle EU-land.

Emerald Network dekker arealer fra Russland vest for Ural, hele Europa og Nord-Afrika.

Etter planen skal Norges bidrag til nettverket vedtas på partsmøtet til Bernkonvensjonen i 2016.

Når nettverket er vedtatt, følger det et sett med forpliktelser. De utpekte Emerald-områdene må beskyttes og forvaltes slik at artene og naturtypene overlever på lang sikt.

Hvert sjette år må de land som har et nettverk rapportere til Bernkonvensjonen, for å vise om det fungerer etter hensikten.

– Naturen kjenner ingen grenser. Mange arter og naturtyper trenger beskyttelse over større områder og i flere land for å overleve. Gjennom vår forvaltning av natur må vi derfor ha øyne for at vi også skal bidra til å sikre det europeiske naturmangfoldet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

En art eller naturtype kan være truet i ett land, men ikke i andre land. Et nettverk av områder sikrer at artene og naturtypene får en bedre beskyttelse.

Dette er selve hensikten med opprettelsen av det europeiske nettverket for beskyttelse av arter og natur, Emerald Network. Norge er forpliktet til å delta i nettverket gjennom Bernkonvensjonen. 

Omfattende arbeid

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjort et omfattende arbeid over flere år for å se på hvordan vår beskyttelse av arter og naturtyper inngår i et større europeisk perspektiv.

I 2013 nominerte departementet 633 områder som kandidater til Emerald Network. Alle disse er verneområder.

Miljødirektoratet foreslår nå å supplere listen med ytterligere 85 eksisterende verneområder.

Fagmiljøer bidrar til gjennomgangen

Norske fagmiljøer som Norsk institutt for naturforskning og NTNU Vitenskapsmuseet, konsulentfirmaene Ecofact og Biofokus, og organisasjonen Norsk Ornitologisk Forening, har gitt sine faglige råd til Miljødirektoratet.

De har bidratt til å evaluere norske verneområder opp mot de kriteriene som er lagt til grunn i Emerald Network.

- Denne store gjennomgangen har vært svært nyttig og bidratt til at vi har sett på norsk naturvern med europeiske briller. Vi har blant annet blitt mer klar over hvilke arter vi har spesielt ansvar for i europeisk sammenheng, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Eksempler på arter som Norge har et særlig ansvar for å beskytte gjennom Emerald Network, er fugler som jaktfalk, stellerand, boltit og lappspove, pattedyr som steinkobbe og nise og blomstene snøfrytle og rosekarse.

Vern av fjell og våtmarker sikrer mange arter

Det er kun verneområder som er vurdert som kandidater til nettverket. Norge har vernet store arealer i fjellet, og mange arter som lever i fjellet får derfor god beskyttelse.

Vernet av våtmark treffer også mange arter som skal beskyttes av Emerald Network. Fugler som for eksempel smålom, storlom, kongeørn, dvergfalk, jaktfalk, vandrefalk, boltit og heilo har god beskyttelse i Norge.

Blant planter er noen eksempler rosekarse, tinderublom, snøfrytle og fjellnøkleblom. Av pattedyrene kan nevnes bever.

 

Ytre påvirkninger

Livsbetingelsene for arter og naturtyper endres over tid.

Arealendringer, høsting, forurensing og klimaendringer er de viktigste påvirkningene.

Derfor må man jevnlig undersøke om nettverket gir god nok beskyttelse for de aktuelle artene og naturtypene.

Et eksempel på endring av leveområder for enkelte arter, er trekkfuglen lappfiskand, som nå overvintrer stadig lenger nord, trolig på grunn av klimaendringer.

Konsekvensen er at lappfiskender i mindre grad befinner seg i de områdene som er tidligere opprettet for å beskytte denne arten i Europa

Mye arbeid gjenstår for naturtyper

For å ivareta naturtyper er det ikke avklart hvilke områder som bør meldes inn i Emerald Network. En årsak er at det benyttes ulike klassifiseringssystemer i Norge og i EU-landene.

På lista over naturtyper som er viktig å bevare på europeisk nivå, er om lag 50 vurdert som aktuelle i Norge. Dette er spesielle naturtyper som finnes både i fjell, skog, myr, ferskvann, strand og hav.

Videre prosess

Miljødirektoratet anbefaler at Klima- og miljødepartementet orienterer Bernkonvensjonen om de nye kandidatområdene, og om videre prosess fram til planlagt vedtak av nettverket i 2016.

Miljødirektoratet vil fullføre evalueringene for de artene der dette mangler, og avklare hvordan arbeidet med å velge ut naturtyper til nettverket skal gjennomføres.

- Opprettelse av Emerald Network vil ikke være en garanti for at arter og naturtyper er sikret overlevelse på lang sikt. Vi må ta hensyn til endrede betingelser når vi skal beskytte naturmangfoldet for framtida. En felles europeisk tilnærming til dette, gjør at vi får en mer målrettet forvaltning av natur både her i landet og i Europa, sier Ellen Hambro.  

Relaterte lenker

Kontakt

seksjonssjef Knut Fossum
naturarvseksjonen
telefon: 918 14 201

Tema