Havforsuring kan få store konsekvenser for artene som lever i disse havområdene - og for økosystemer vi mennesker er avhengige av. Foto: Elisabet Molander, Miljødirektoratet.

Store endringer i havforsuring

Nye målinger bekrefter at norske havområder er sårbare for havforsuring. Dette kan ha stor betydning for biologiske ressurser i havet. Endringene i forsuring varierer, men det går stadig mot et surere hav.

Norsk overvåking av havforsuring

Det nasjonale havforsuringsprogrammet startet i 2010, ledet av Miljødirektoratet.

Består av en rekke tokt og undersøkelser som utføres av forskere fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research.

Årlige undersøkelser gjennomføres hvert år i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

I 2013 ble overvåkingen utvidet til å omfatte nye havområder i det nordøstlige Barentshavet og i kystsonen.

Miljødirektoratet har overvåket forsuring i alle norske havområder årlig siden 2010.

Sjøvannets pH og karbonatinnhold påvirkes av et komplekst samspill mellom økende opptak av CO2 fra atmosfæren, biologisk aktivitet, issmelting og innstrømming av sjøvann fra andre havområder.

Norske havområder blir mindre basiske

– Resultatene fra 2014 viser en generell nedgang i pH-verdiene i de overvåkede havområdene fordi havene tar opp mer karbondioksid (CO2), som gjør at konsentrasjonen av karbonat synker. Det kan skape problemer for dyr som trenger karbonat for å danne kalkskjelett, sier seksjonsleder Eva Degré i Miljødirektoratet.

Endringene i karbonatnivåene i Skagerrak fra 2012 til 2014 betegnes, av forskerne som har utført målingene, som oppsiktsvekkende store på så kort tid.

Endringene kan i tillegg til økt opptak av CO2, skyldes tilførsel av vannmengder med lavt karbonatinnhold, på grunn av økt avrenning fra land, mer brakkvann fra Østersjøen og økt innstrømming av eldre dypvann fra Nordsjøen. 

Størst sårbarheten i nord

Resultatene fra det nordøstlige Barentshavet fra 2013 viste at vannmasser ved middels dyp besto av vann som hadde tatt opp store mengder CO2 mens det strømmet nordover. I 2014 var disse havområdene dekket av is, noe som hindret prøvetaking.

Prøvetaking ved 78 grader nord viste at sjøvann ved middels dyp har lavere karbonatinnhold enn overflatevannet og de øvre delene av bunnvannet. Når sjøvannet avkjøles mens det strømmer nordover fra sørligere breddegrader, tar det opp CO2 på veien.

– Dette CO2-opptaket og innblandingen av store mengder kalkfattig smeltevann fra havisen lenger nord gjør at innholdet av karbonat i sjøvannet synker. Begge disse faktorene bidrar til at endringene vi ser i våre havområder i dag er større og raskere enn de vi ser globalt, forklarer Eva Degré.

Derfor er havforsuring alvorlig

Havet er naturlig svakt basisk. Sjøvannet kan faktisk aldri komme til å bli surt med pH lavere enn 7,0.

Likevel kalles det havforsuring når pH reduseres og havvannet blir mindre basisk, som følge av opptaket av CO2.

Mye av de menneskeskapte utslippene av CO2 har blitt tatt opp i havet. Når sjøvann tilføres CO2, synker konsentrasjonen av karbonat i havet.

Et lavt karbonatinnhold kan gjøre det vanskeligere for organismer å danne kalkskjelett.

Det er fryktet at kalkdannende organismer og andre organismer i sårbare livsstadier som for eksempel egg og larver, vil dø som følge av forsuringen.

Fravær av enkelte grupper i økosystemet vil kunne føre til ubalanse i artssammensetningen, som igjen kan føre til store økologiske og økonomiske konsekvenser, blant annet tapte fiskeriressurser.

De nordlige og arktiske havområdene er spesielt utsatt for havforsuring. Endringene i disse havområdene er større og raskere enn de vi ser globalt. Den viktigste årsaken til dette er at disse vannmassene har tatt opp mye menneskeskapt karbon på veien nordover.

Kalkfattig sjøvann

Kalkfattig sjøvann ble funnet på betydelig grunnere dyp i 2014 i Norskehavet, sammenlignet med 2013. Den store endringen er trolig forårsaket av økt innstrømming av kaldt arktisk vann fra Polhavet, som har et naturlig lavt innhold av karbonat.

– De kalkfattige prøvene ble målt på betydelig grunnere vann enn det som har vært vist tidligere, noe som gir økt bekymring for de raske miljøendringene som bunnlevende organismer dermed utsettes for, forteller Eva Degré.

Konsekvenser av havforsuring

Havforsuring kan få store konsekvenser for artene som lever i disse havområdene - og for økosystemer vi mennesker er avhengige av.

– Norges overvåking av havforsuring har til nå konsentrert seg om de fysiske og kjemiske endringene som skjer når havet tar opp CO2. Tendensene gir grunn til bekymring for dyrelivet i havområdene, sier Eva Degré.

Utvidet miljøovervåking

Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt har fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å foreslå hvordan vi kan overvåke biologiske effekter hos organismer som kan være sårbare for havforsuring.

Forslaget til biologisk effektovervåking skal være ferdig utarbeidet i løpet av 2015. I utarbeidelsen vil det være naturlig å se til parallelle prosesser som skjer internasjonalt.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Camilla Fossum Pettersen
marin seksjon
telefon: 453 98 104

seksjonsleder Eva Degré
marin seksjon
telefon: 920 83 176

Tema