For rødnebbterna er småfisk viktig - både som mat og som gave under kurtisen. Foto: Morten Ekker, Miljødirektoratet

Foreslår tiltak for å sikre sjøfuglbestandene

Norske sjøfuglbestander har hatt en svært dårlig utvikling de siste tiårene. Ny rapport beskriver hvordan endringer i de marine økosystemene påvirker tilgangen på mat for sjøfuglbestandene.

Norske sjøfuglbestander har hatt en negativ utvikling de siste tiårene. De fleste bestandene har minket kraftig i størrelse og flere arter er kategorisert som truet. Vi har etter hvert gode data på bestandsutviklingen, men mangler helhetlig kunnskap om hvordan endringer i de marine økosystemene påvirker sjøfugl.

Regjeringen har i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet derfor bedt om at det blir etablert en arbeidsgruppe bestående av sjøfugleksperter og havforskere som skal utrede sammenhengen mellom nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring og foreslå eventuelle tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl.

Miljødirektoratet har nå mottatt en rapport fra havforskere og sjøfugleksperter fra Norsk institutt for naturforskning, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø som sammenfatter kunnskapen om problemstillingen og foreslår tiltak.

– Nå har vi fått en god sammenstilling av kunnskap. Rapporten setter sjøfuglbestandene inn et helhetlig bilde for de marine økosystemene, og viser at det er svært komplekse sammenhenger som påvirker utviklingen i sjøfuglbestandene, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Påvirkes av klima og fiskebestander

Klimaendringer, endringer i fiskeriene, svingninger i fiskebestander og endringer i tareskogsystemene er ifølge forskerne de viktigste faktorene som virker inn på mattilgangen for sjøfuglene.

De mest dramatiske forandringene ser vi i det nordlige Barentshavet, hvor minkende isutbredelse og varmere hav fører til at det arktiske næringsnettet erstattes av et mer sørlig system. Dette får negative konsekvenser for mange arktiske arter, eksempelvis polarlomvi og alkekonge.

Et mer overraskende funn er at økningen i en del fiskebestander ikke bare slår positivt ut for sjøfugl(ene). Lunde, lomvi og krykkje er avhengig av fiskeyngel som mat, og kan i liten grad nyttiggjøre seg voksen sild og makrell. Voksen sild og makrell har overlappende diett med sjøfugl, og den store og voksende bestanden av beitende makrell i Norskehavet konkurrer med sjøfugl om næring.

To nivåer av tiltak

Forskerne foreslår to nivåer av tiltak som kan bedre situasjonen for sjøfuglene. Et nivå består av økosystemrettede tiltak hvor sjøfuglsamfunnene vurderes som en integrert del av økosystemet.

Forskerne konstaterer at det er viktig for sjøfugl å sikre tilgangen av planktonspisende småfisk og større dyreplankton. Dette innebærer at fiskeriene bør forvaltes slik at det sikres gode gytebestander av sild, sei, torsk og hyse, samt å sikre bestandene av polartorsk og lodde i Barentshavet. Bærekraftig høsting av tare er blir også viktig i denne sammenhengen.

– Havet må forvaltes slik at det kan opprettholde sin funksjon i møte med større miljøendringer, som eksempelvis et varmere klima. Sjøfugl er en del av en større helhet og en god indikator på om ressursene forvaltes riktig, sier Hambo.

Det andre nivået består av tiltak rettet direkte mot de truede sjøfuglbestandene som vern mot forstyrrelser, predasjon, beskyttelse av viktige leveområder, redusert risiko for akutt og kronisk forurensning, og som reduserer risiko for bifangst i fiskeriene.

– Effektene av næringsmangel, forurensning og andre påvirkningsfaktorer, forsterker hverandre, men vi kan oppnå mye med lokale tiltak. Å redusere risiko for akutt oljeforurensning er et eksempel på et kontinuerlig arbeid, opplyser Hambro.

Foreslår endringer i overvåkingen

Forskerne peker på at vi fortsatt ikke fullt ut forstår årsakene bak de store endringene som skjer i sjøfuglsamfunnene langs kysten. De foreslår at overvåkingen i større grad bør integreres i anvendt forskning og innrettes slik at den bedre svarer på forvaltningsspørsmål.

– Selv om vi fortsatt mangler kunnskap, så er det rimelig å anta at endringene i sjøfuglsamfunnene er knyttet til storskala økosystemprosesser. Derfor må også kunnskapsinnhentingen ha et økosystemperspektiv. Da må sjøfuglovervåkingen integreres bedre med annen marin overvåking. Det vil Miljødirektoratet sikre i tiden framover, lover Hambro.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Magnus Irgens, viltseksjonen
telefon: 416 89 462

seniorrådgiver Brit Veie-Rossvoll, viltseksjonen
telefon: 930 11 700

Tema